– Den offisielle statistikken anslår at gravemasser registrert som avfall utgjør rundt 5,7 millioner tonn, eller rundt 1,1 tonn per innbygger, i Norge. Det er alt for lite. Bare statistikken fra Norsk forening for fjellsprengning angir 20 millioner tonn masser per år. Vår kvalifiserte gjetning er at vi genererer drøyt 40 millioner tonn overskuddsmasser per år i Norge, inkludert det som kommer fra byggenæringen, forteller Eirik Rudi Wærner.

Sammen med Marthe Røgeberg har de to miljørådgiverne hos Multiconsult innhentet og analysert data om grave- og overskuddsmasser fra bygg- og anleggsnæringen i Norge. Kolleger i Sverige, Finland og Danmark har gjort den samme jobben i deres markeder. Funnene er publisert i den ferske rapporten ”The Survey on the emergence and use of naturally occurring materials”, på oppdrag for Nordisk ministerråd.

– Når tallet bare fra tunnelmasser er 20 millioner tonn her i Norge, må vi altså legge til alt som graves opp i forbindelse med for eksempel vei- og jernbaneprosjekter, samt all graving i forbindelse med byggaktivitet. I Plan- og bygningsloven blir ikke gravemasser regnet som byggeavfall, finurlig nok. Vi kan altså bygge et bygg med tre underetasjer, med parkeringsplasser, og det blir da ikke regnet med som overskuddsmasse.

Må legge opp til mer gjenbruk

– Hadde det vært noen form for koordinering, ville vi kanskje kunne utnytte noe av disse massene, men i dag blir det meste av dette regnet som avfall, eller brukt til bakkeplanering eller andre ymse formål. Mange tenker at det er helt greit, men vi ødelegger terreng, og vi raserer ulike biotoper, sier Wærner.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Noe må gjøres. Vi kan ikke lenger bare sette i gang med et bygge- eller anleggsprosjekt uten å tenke på avfallet det genererer, før maskinene er på plass og prosjektet er prosjektert. Det er alt for sent. I Bærum kommune forsøker de å gjøre noe med dette.

Bærum Ressursbank er et initiativ som tar utgangspunkt i ressurspyramiden; mest mulig skal gå til gjenbruk, minst mulig til deponering:

– På papriet kan vi spare vanvittige summer på dette. Vi snakker om et teoretisk potensiale på mer enn 4,7 milliarder kroner, dersom vi ser på de eksisterende prosjektene i Bærum kommune alene. De største summene kan vi spare på mindre transport, og en reduksjon i co2-ekvivalenter på nærmere 300 millioner tonn, forteller prosjekteier Tore Gulli hos Bærum kommune.

Utbyggingen av Ringeriksbanen, E16, E18, Fornebubanen, ny vannforsyning til Oslo og nytt vannverk i Asker og Bærum genererer store overskudd av masser.

– Det er ikke bærekraftig å dumpe kvalitetsstein i sjøen, selv om det er blitt fint på Kadettangen. Vi tok et initiativ tilbake i 2016, da vi så at vi i årene fremover vil generere enorme mengder overskuddsmasse.

– Selv om vi har mye stein i Norge, er dette en ikke-fornybar ressurs, og er en mangelvare i mange land. Vi jobber med flere pilotprosjekter, og samarbeide mellom byggherrer, men vi tror Bærum Ressursbank kan bli en åpen, tilgjengelig tjeneste rundt 2030, opplyser Gulli.

Slike initiativ må bli vanlig i norske kommuner, understreker Wærner.

Trenger kommunale deponier

– Problemet er at ingen av kommunene i Norge setter av arealer til å sortere gravemasser. Hadde vi hatt det, kunne disse massene blitt kjørt til et sted hvor vi kunne mellomlagret og sortert dem, og etterpå distribuert dem ut igjen. Vi flytter masse jord og stein frem og tilbake. Dette er jo en av grunnene til at vi fikk denne oppgaven fra Nordisk ministerråd. De ser at all denne transporten er et problem i forbindelse med ønsket om å tenke sirkulærøkonomi og ønsket om å redusere co2-utslippene.

– Overskuddsmasser, og til en viss grad massebalanse, må bli en naturlig del av prosjekteringen. Det må bli et tverrfaglig blikk på tingene, også på dette området. Dette er ikke noe vi bare kan overlate til miljørådgivere. De kommer dessverre for sent inn i prosjektene til å kunne påvirke dette. Det er et ansvar alle aktørene må ha.

– Mitt inntrykk er at problematikken rundt overskuddsmasser er noe aktørene i den norske byggenæringen tenker mer på nå enn tidligere. Spesielt i anleggsnæringen er de blitt mer klar over at dette krever mer oppmerksomhet. Ting er nok ikke like bra i byggenæringen. Der er det mer «tut & kjør». De har et stykke å gå, når det gjelder massebalanse og hvor de skal gjøre av all overskuddsmassen.