15. august 2022 kollapset trekonstruksjonen Tretten bru idet et vogntog og en personbil kjørte ut på bruen. Hendelsen førte til debatt om brusikkerhet, og i Havarikommisjonens første delrapport fikk Statens vegvesen kritikk for ikke å ha fulgt opp sine egne råd fra en inspeksjon i 2016 om forsterking av bruen.

Divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen sier de gjerne skulle vært denne saken foruten.

– Jeg er glad det gikk som det gikk. Det kunne gått verre. Vi er opptatt av å gå dypt inn i dette og finne ut hva som har skjedd. Det fortjener publikum. Det er også viktig internt i Vegvesenet. Vi må vite hvordan vi kan unngå lignende hendelser. Her har det blitt gjort vurderinger som vi i etterpåklokskapens lys ikke kan forstå, sier Laksforsmo.

Vegvesenet har ansvar for i overkant av 6000 bruer og andre veibærende konstruksjoner. Laksforsmo mener det er et annerledes Vegvesen i dag enn i 2016.

– Nytt regelverk ivaretar de svake punktene som gjorde at Tretten falt ned, og forvaltningen har tydeligere linjer og ansvarsnivå. Vi vil ta vare på det vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt når vi må. Vi har nok i for stor grad brukt ressurser på å bygge nytt fremfor å vedlikeholde og utbedre det vi har. Det har medført et akkumulert vedlikeholdsetterslep, sier han.

Jan Arve Øverli. Foto: NTNU

Vedlikeholdsetterslepet anslås til mellom 25 og 90 milliarder kroner, avhengig av hvordan det beregnes. En kan ta utgangspunkt i standardetterslepet for å få eksisterende veinett i henhold til dagens krav eller bare forholde seg til vedlikeholdsetterslep, ifølge Laksforsmo. For å løse vedlikeholdsetterslepet har Vegvesenet gjort endringer i strukturer, rutiner og vurdering av tilstand og risiko.

– Dette gjelder både knyttet til teknologi og bedre verktøy, konkretisering av roller og ansvar og at vi etterlever og kontrollerer at vi følger gjeldende rutiner. Det er blant annet etablert en egen vedlikeholdsorganisasjon, vi har etablert kontraktstrategi for vedlikehold, vedlikeholdspolicy og målbilde, anskaffet vedlikeholdssystem, forenklet og automatisert tilstandsinformasjon.

Inspeksjonsintervaller

Alle vegvesenets bruer inngår i et bruinspeksjonsprogram. De er registrert i en nasjonal veidatabank og i Vegvesenets eget forvaltningssystem Brutus.

– En gang i uken ser vi etter konstruksjonene visuelt. En gang i året har vi en grundigere inspeksjon med brufaglig personell, i hovedsak visuell. Hvert femte år har vi en hovedinspeksjon, der brufaglig personell og konsulenter går nøye over bruen og ser på risiko, sier Laksforsmo.

Vedlikeholdsstrukturen består av organisering med ansvar og roller, policy og rutiner. Inspeksjonsintervallene er forankret i policy, beskrevet i håndbøker og utføres i en tydeligere organisering enn før. Utbyggingsdivisjonen er stadig mer opptatt av å legge premisser for valg som skal gjøres ved bygging av nye konstruksjoner. Robusthet, enklere muligheter for vedlikehold og drift og bærekraft står sentralt.

– Bruen må være konstruert slik at det skal være enkelt å komme til for å inspisere kritiske områder. Det foregår en god del innovasjon på brufeltet. Men det er ikke bestandig innovasjon er løsningen. Å beholde gammel fagkunnskap kan være vel så viktig, sier Laksforsmo.

– Jevnt over sikre

Jan Arve Øverli, professor på Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU, uttaler at bruer må konstrueres slik at hvis noe svikter, er det noe annet som fanger det opp og berger situasjonen.

– Hvis noe går galt skal ikke hele konstruksjonen bryte sammen. På Tretten-bruen gikk én ting galt, og bruen kollapset som et korthus, sier han.

Jevnt over er norske brukonstruksjoner sikre, ifølge Øverli. Det er knyttet et strengt regelverk til bygging av bruer. Om byggematerialet er tre, stål eller betong spiller ikke så stor rolle. Bruer bør være mest mulig duktile, altså deformerbare, konstruksjoner.

– Trematerialet i seg selv er sterkt. Utfordringen er å lage forbindelser som knytter dem sammen så de tåler belastning over tid. Forbindelsene blir det svake leddet i en slik konstruksjon. På eksisterende bruer er det viktig å følge opp inspeksjoner og vedlikehold. Det blir ekstra viktig fremover. Vi ønsker å ta vare på bruene vi har bygget, både med tanke på økonomi og bærekraft, sier han.

Å spå hva som er den beste byggemetoden eller materialet i fremtiden, er vanskelig. Valget påvirkes av en kombinasjon av bærekraft, økonomi og nødvendig vedlikehold.

– Utfordringen er at når vi bruker nye byggemetoder eller nye materialer, så vet vi ikke hva vedlikeholdsbehovet blir om flere tiår.

– Finnes det nye løsninger som letter vedlikeholdet? 

– Når det gjelder vedlikehold, er nye metoder for inspeksjon på full fart inn; som bruk av droner eller digitale sensorer for å si noe om når og hvordan bruene skal vedlikeholdes og repareres, sier Øverli.