Konferansen gikk over to dager, og ble arrangert i et samarbeid mellom Rogaland brann og redning IKS (RBR), VIA – Vital infrastructure arena, Kapasitetsløft Tunnelsikkerhet (KATS) og Rogaland fylkeskommune.

Ulike innfallsvinkler til begrepene tunnelsikkerhet og beredskap

I tillegg til å få simulert og kjenne på kroppen hvordan det er å evakuere gjennom en røykfylt tunnel, fikk deltakerne høre foredrag som presenterte ulike innfallsvinkler til begrepene tunnelsikkerhet og beredskap. Her fikk man blant annet høre om prinsipper og verktøy for risikostyring og beredskapsplanlegging, opplæring i brann og redningstjenesten, trafikanters atferd i tunnelbranner og om samvirke ved store ulykkeshendelser.

Hovedmålsetningen med konferansen var å skape forståelse og refleksjoner rundt beredskap i et tunnelsystem fra planlegging og bygging av infrastruktur, til normal drift og vedlikehold.

Fra teori til praksis i tunnelsikkerhetsarbeid

Seniorrådgiver Geir Sverre Braut fra Forskningsavdelinga ved Stavanger Universitetsjukehus (SUS) påpekte i sitt innlegg "Fra teori til praksis" at enhver hendelse i tunneler, stor eller liten, bør evalueres for å se om det er noe å lære.

– En utfordring i tunnelsystemene er at ulike aktører har ansvar og oppgaver som av og til overlapper og grenser til hverandre, sa han. Videre sa han at kunnskapshull ikke må kamufleres, men at erfaringer fra opplæring, øvelser og evalueringer må tas med videre inn i beredskapsarbeidet.

– Skille mellom trafikksikkerhet og brannsikkerhet

Seniorforsker Gunnar Deinboll Jenssen i SINTEF snakket i sitt innlegg om trafikanter og risiko i tunnelenes driftsfase, og hva som styrer valgene en tar ved en hendelse.

– Er DSB sitt risikobilde av tunneler riktig? Og er risikobildet stabilt gjennom driftsfasen? Vil det være det samme bildet om 10 år, og vil beredskapsplanen da være gyldig? Det er ikke sikkert, slo han fast. Han sa videre at verden er i endring, med nye typer tunneler, nye ventilasjonsstrategier, nye energibærere som for eksempel lithiumsbatterier og nye transportløsninger.

– Er brannsikkerheten god nok? Nei! Vi må informere publikum bedre om sikkerhet i tunneler, og hva folk skal gjøre dersom det begynner å brenne, slo han fast.

Beredskapsanalyse i tunnel gir behovsbasert beredskap

– De fleste tunneler i Norge er ettløps, uten brannventilasjon og slukkemuligheter og med tunnelportalene som de enste rømningsveier for trafikanter. Hva kan skje? Og hva gjør vi med det? spurte førsteamanuensis II i risikostyring, samfunnssikkerhet og beredskapsledelse Eivind L. Rake, ved Universitetet i Stavanger. Hans eget svar var at samfunnet tyr til tradisjonelle løsninger, altså at man gjennom risikoreduserende tiltak oppnår akseptabel risiko, og at det lokale brannvesenet ordner opp når ulykker og nød oppstår.

Erfaring har gitt erkjennelsen av at tunneler trenger beredskap, og beredskapsanalyser hjelper til å gi et bilde på hvilken beredskap som er nødvendig for å håndtere hendelsene som er definert.

– Hvilken beredskap er den rette for tunnelen som skal defineres? Vi har en behovsbasert dimensjonering. Men hva er god nok dimensjonering? Her får vi ikke noe svar med to streker under, sa Rake.

Stadig nye og lengre komplekse tunnelsystemer

– RBR får stadig nye og lengre komplekse tunnelsystemer i vårt dekningsområde, noe som stiller store krav til både beredskapsplanlegging og redningsarbeid. Vi jobber stadig med å forbedre vår kompetanse innen tunnelsikkerhet, og å være medarrangør til denne konferansen er en viktig del av dette arbeidet, sa PhD-stipendiat og rådgiver tunnelsikkerhet i RBR, Gabriela Bjørnsen. Hun forsker på læring og kompetanseutvikling i brann- og redningstjenesten med fokus på tunnelsikkerhet. Hun har på vegne av RBR de siste årene deltatt i EU-prosjektet SAFEINTUNNELS og presenterte under konferansen funn fra prosjektet.

Har utviklet opplæringsprogram innen tunnelsikkerhet

SAFEINTUNNELS, som er et samarbeid mellom den statlige brannvernskolen i Tirol (Østerrike), utdanningsinstitusjonen BenPin (Tyskland), brann- og redningstjenesten i Reutlingen (Tyskland) og Rogaland brann og redning IKS, har utviklet et opplæringsprogram for europeisk yrkesopplæring innen tunnelsikkerhet.

Programmet består av ulike nivå for opplæring innen brann- og redningstjenesten og kan tilby en samlet pakke som består at grunnopplæring i veitunneler for brannkonstabler, for ledere og for instruktører.

– Vi har kjørt to pilotkurs for operative ledere internt, og utviklet kurset ved å inkludere også helse, politi, 110-sentralen og Vegtrafikksentralen ut fra prinsippet om samvirke. Dette har vært en suksess, sa Bjørnsen.