Regjeringen foreslår å bruke 100 milliarder årlig til å drifte, vedlikeholde og utvikle landets veier og jernbane frem til 2036 i den nye nasjonale transportplanen som ble lagt frem for Stortinget i dag.

– Det er viktig at rammene er satt så høyt. Det er også veldig bra at Nye Veier AS beholdes som egen organisasjon, og at Statens Vegvesen skal få større frihet til å planlegge utover årlige bevilgninger. Men nasjonal transportplan må ikke bare bli fine ord og ambisjoner. Nå forventer vi at pengene faktisk kommer år etter år, slik at det i realiteten går an ta bedre vare på det vi allerede har og samtidig bygge nytt der det trengs mest. Realiteten er at det blir mindre vei og bane for pengene enn før, siden prisstigningen ikke kompenseres for, og i tillegg ligger statsbudsjett 2024 ca 10% under investeringsnivået i både gammel og ny NTP, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.

– Det er kritisk viktig for samfunnssikkerheten, reisende og næringslivet at forfallet på vei og jernbane stoppes og flaskehalser fjernes. Det krever gode planer, men først og fremst at pengene bevilges i statsbudsjettene. Det må bli slutt på at NTP blir en ren ønskeliste med monopolpenger som valuta, sier Skudal Hansteen.

NTP må investere i samfunnssikkerhet

RIFs «State of the Nation» viser at landets veier og jernbane trenger oppgraderinger for hele 2300 milliarder kroner. Dessverre har de siste årenes budsjetter ikke gitt mye håp om at disse behovene vil bli dekket. Bare for å holde forfallet på fylkesveiene i sjakk, trengs det 1,5 milliarder kroner årlig. Regjeringens plan om å øke til dette nivået først i 2030 betyr at fylkesveiene bare vil bli dårligere og farligere.

– Solid infrastruktur er livsnerven i samfunnet vårt, enten det er for å komme seg til jobb, besøke familien eller frakte varer over hele landet. Etter nok et år med mer ekstremvær og alvorlige ras, flom og skred, har vi sett hvor sårbar infrastrukturen vår faktisk er. Derfor må budsjettene til vedlikehold og oppgradering av veier og jernbane kraftig opp, sier Hansteen.

Totalberedskapskommisjonen har understreket viktigheten av å bygge og vedlikeholde veier og jernbane til en standard som kan tåle fremtidens klimautfordringer, men også for å kunne håndtere transport av både militære styrker og sivile beredskapsressurser i en krise eller krig.

– En sterkere infrastruktur vil gi økt nasjonal sikkerhet og hjelpe oss å håndtere kommende kriser. Det er også god økonomi. Det er billigere å forebygge, enn å måtte reparere ødeleggelser, legger Skudal Hansteen til.

Nøkkelprosjekter må på plass

RIF er glad for at raskere vei- og jernbanetrase mellom Arna og Stanghelle er med i planen, men bekymret for at flere viktige prosjekter, som Ringeriksbanen er tatt ut av planen ved å splitte prosjektet vei og jernbane i den såkalte Ringeriksporteføljen.

– Det er bra at regjeringen ønsker å fullføre veien fra Sandvika til Hønefoss, men skuffende at Ringeriksbanen tas ut av planen. Dette er et gryteklart jernbaneprosjekt, som er avgjørende for å kutte togreisen mellom Bergen og Oslo fra over seks timer til fire, men også gjøre det enklere for folk som pendler å velge toget fra Hønefoss til Oslo. Ved å ikke gjennomføre bane- og vegprosjektet samtidig vil kost/nytteeffekten av begge prosjekter blir lavere, siden man da ikke får utnyttet overskuddsmasser og maskinpark på tvers av prosjektene. Vi frykter at Ringeriksbanen med dette skrinlegges i overskuelig fremtid, sier Skudal Hansteen.

RIF mener derimot at det er positivt at man ønsker å videreføre planleggingen av en ny rikstunnel for jernbanen (mellom Oslo S og Skøyen), og at det nå prioriteres planmidler til dette, et prosjekt som ble stoppet i 2021 fordi det ikke fikk nok finansiering.

– I dag er kapasiteten mellom Oslo S og Lysaker en propp for hele Norge. En ny tunnel med to helt nye spor er avgjørende for å sikre en sømløs togforbindelse til Vestlandet, Midt-Norge og Sørlandet, og for opprettholde ambisjonene om full utbygging av InterCity på Østlandet, sier Skudal Hansteen.

Store muligheter

RIF påpeker at det er mye hente både økonomisk og av positive samfunnseffekter ved å prioritere nok ressurser til god planlegging i tidlig fase av prosjektene.

– For å få best mulig samfunnsnytte for pengene, må vi investere klokt fra start. Å skjære ned på planleggingsbudsjettet er som å spare seg til fant. Det bidrar til dårlige beslutninger, kan føre til unødvendige forsinkelser, og reduserer mulighetene for å spare penger, kutte utslipp, og unngå potensielt skadelige inngrep i naturen, sier Skudal Hansteen.