Kronikk av Konsernsjef Egil Hogna i Norconsult og kartverkssjef Johnny Welle. Kronikken er publisert på digi.no, og under kan du lese den i sin helhet:

Data er en ressurs, og i sin stortingsmelding 22 (2021 – 2022) Datadrevet økonomi og innovasjon, skriver regjeringen at vi om ti år skal høste mer verdier av data, enn vi nå gjør av oljen. Men for å få dette til må vi samarbeide om å dele og gjenbruke data. Og den nasjonale digitale terrengmodellen er et godt eksempel på hvor stort potensiale norske bedrifter har for å bruke data som råstoff i innovasjon og verdiskaping.

Den nasjonale digitale terrengmodellen blir etablert gjennom et bredt samarbeid i offentlig sektor, og går ut på at hele Norge lasermåles fra fly én gang for å danne en komplett terrengmodell av landet vårt. Dataene gjøres gratis tilgjengelig for bruk gjennom høydedata.no, og kartleggingen skal være ferdig i 2022, og den har en kostnad på rundt 420 millioner kroner. Den samfunnsøkonomiske verdien av prosjektet ble i 2017 anslått til å være mer enn 1,6 milliarder kroner.

Norconsult og terrengmodellen

Norconsult er en av Norges største rådgivere innen samfunnsplanlegging, prosjektering og arkitektur, og gjennomfører årlig over 20 000 oppdrag for offentlige og private oppdragsgivere i inn- og utland. Gjennom sitt arbeid med å utvikle nye løsninger som skaper verdi for kundene og samfunnet, kartlegger Norconsult terrenget blant annet ved hjelp av droner, og er en betydelig bruker av data fra den digitale terrengmodellen. Ved å bruke data fra terrengmodellen som utgangspunkt for sitt prosjekteringsarbeid, bidrar Norconsult til kundenes verdiskaping og suksess. Men for at det skal være mulig å realisere bærekraftige prosjekter ved å gjenbruke disse dataene, må terrengmodellen være oppdatert slik at den gjenspeiler de stadige endringene i terrenget.

Mulighetsrommet

Terrengmodellen bygger på at dataene er innhentet én gang. Det betyr at for hver endring i landskapet som skjer etter dette tidspunktet, både menneskeskapte og naturlige, blir terrengmodellen mindre korrekt. Endringene gjør ikke bare at terrengmodellen forvitrer, men de representerer samtidig et betydelig mulighetsrom. Dersom laserdata fra det enorme antallet prosjekter innen bygge- og anleggsnæringen ble inkludert i terrengmodellen, ville den både holdes oppdatert og forbedres med mer detaljerte data, uten at et nytt stort lasermålingsprosjekt i hundre millionersklassen ville belaste statsbudsjettet i framtiden.

Så langt har det vært lagt lite vekt på hvordan data som blir innhentet og skapt i prosjekter skal kunne gjenbrukes, og vi har et uutforsket potensial når det gjelder datadeling på tvers av privat og offentlig sektor. Det vil kunne gi milliardgevinster om offentlig og privat bransje går sammen om å dele laserdata i den nasjonale terrengmodellen, uansett formål det er hentet inn for. Sammen ønsker vi å finne løsninger og samarbeidsmodeller for gjenbruk av laserdata som er vinn-vinn for alle parter.

Deling og gjenbruk av data

For å kunne leve godt av dataøkonomien må data gjenbrukes og deles på en måte som gjør at norsk næringsliv og offentlig sektor har eierskapet og kan bruke dem til verdiskaping. Videre må de som deler og bruker hverandres data ha tillit til hverandre, og allmennheten må ha tillit til at deling og bruk av data skjer på en samfunnstjenlig måte og at personvernet ivaretas. Her er Norge i en unik situasjon, fordi forvaltningen er velfungerende, åpen og har høy tillit hos innbyggerne. Dette skaper et godt klima for samarbeid. Et samarbeid som er nødvendig for å ta ut verdiskapingspotensialet som ligger i dataøkonomien.

Ett av prinsippene i stortingsmelding 22 er at "Data skal deles og brukes på en måte som gir verdi for næringslivet, offentlig sektor og samfunnet". Vi ser fram til å utforske hvordan vi kan realisere dette i fremtidig oppdatering av terrengmodell og andre stedfestede data som er avgjørende for å sikre samfunnsprosesser og næringsutvikling.