Dersom planene blir realisert, kan man om ikke så mange år reise mellom Stockholm og Helsinki på under en halv time. Det vil trolig bare bli starten på et nordisk nettverk.

https://samferdselinfra.no/artikler/hyperloop-en-rykker-stadig-naermere/410049

Teknikken er på plass, og nå gjelder det å skape en økonomisk holdbar produksjon og finne industrielle måter for å bygge loopene på en smart måte, sier Mårten Fröjdö i FS Links.

Selskapet jobber for å få på plass en hyperloopforbindelse mellom Helsinki og Stockholm, som vil kunne gi en reisetid på under en halv time mellom de to byene.

Gammel ide

De autonome vognene eller pod’ene løftes av magnetisk levitasjon og glir i høy hastighet gjennom rør med lavt lufttrykk ved hjelp av elektrisk fremdrift. Tanken om å kunne reise raskt gjennom et rør med lavt trykk er ikke ny. Ifølge hyperloop-one.com foreslo rakett-pioneren Robert Goddard et vakuumtog som på mange måter minnet om Hyperloop-konseptet allerede i 1909. På 70-tallet jobbet RAND Corp. med ideene om en overlyds undergrunnsbane kalt Vactrain, men man manglet teknologien for å realisere konseptet.

Tesla-grunder Elon Musk plukket opp tråden, og i 2013 ble han overtalt av entreprenør Shervin Pishevar til å dele sine ideer om Hyperloop med omverdenen. Første juni 2014 startet Pishevar opp Hyperloop Technologies, Inc. sammen med Josh Giegel. Siden har utviklingen gått kontinuerlig, og i august 2016 startet byggingen av verdens første fullskala Hyperloop-testbane i Apex i Nevada. I mai i år var Hyperloop One det første firmaet i verden til å teste ut en fullskala Hyperloop, og i juli kjørte de en ny testrunde med første generasjons pod, Hyperloop One XP-1, som oppnådde 4,5 ganger høyere hastighet enn i mai.

Som å fly

Selv om pod’ene skal oppnå høye hastigheter vil ikke passasjerene oppleve den store farten.

Det blir omtrent som å fly, og opplevelsen vil være den samme. Det er samme akselerasjon, og man kjenner ikke farten på 950 km/t. Forskjellen er at det ikke er noe turbulens, forteller Fröjdö som har besøkt anlegget i Nevada flere ganger.

I juli 2016 presenterte FS Links og KPMG resultatene av sine forundersøkelser for et Hyperloop One-nettverk som forbinder Sverige, Åland og Finland.

En pod er som en liten buss med plass til 40-50 passasjerer, og alle kan reise direkte dit man skal i stedet for å stanse på hver stopp

- Det er veldig mye trafikk mellom Helsinki og Stockholm. I tillegg til at det er mange mennesker som reiser i jobbsammenheng, er det mange selskaper som eies både i Sverige og Finland, forklarer Fröjdö.

At skandinavene har nådd gjennom hos Hyperloop One, mener han henger sammen med den høye teknologiske kompetansen i Norden. Et annet pluss er de strenge sikkerhetskravene.

Tanken med å lage en testbane i Norden, er at alle vet at vi har bra overvåkende myndigheter. I samarbeid med testorganisasjoner kan man skape et sikkerhetsregelverk.

Ti år

I Finland planlegger man å bygge en nordisk testbane med utgangspunkt i byen Salo som var Nokias høykvarter og forskningssentrum. Testbanen blir en del av den kommende linjen, og forlenges i første omgang til kystbyen Åbo, som blir den første strekningen man kan reise kommersielt. Deretter følger utvidelsene til Helsinki sentrum og hovedflyplassen, og vestover mot Stockholm.

Vi håper at hele strekningen vil kunne være ferdig i løpet av ti år, sier han.

I Finland diskuterer man nå en blandet finansiering mellom Hyperloop One og den finske staten. I tillegg til å frakte folk, er det aktuelt å bruke Hyperloop’en til varetransport.

Man kan bruke netter og lavintensive perioder til cargo, og erstatte fossil transport mellom Helsinki og Stockholm.

img id="2"]

Prisene for passasjerer som reiser mellom Helsinki og Stockholm ble kalkulert inn i undersøkelsen som ble presentert i fjor:

Billettene vil i snitt koste 25 Euro. Det må være såpass billig for at man skal kunne reise hver dag, og det skal fungere med månedskort. Det er ikke noen ide å bygge bare for førsteklasse. Forskjellen mellom jernbane og Hyperloop er at Hyperloop alltid stopper ved endestasjonen. En pod er som en liten buss med plass til 40-50 passasjerer, og alle kan reise direkte dit man skal i stedet for å stanse på hver stopp. En av fordelene er at man ikke trenger noen tidtabell. Det blir mer som en metrobane, forteller han.

Rørene vil enten stå på betongpæler eller ligge i bakken. Det vil si at røret vil gå under bunnen av Østersjøen. Planen er å lage nødutganger via sjakter på øyer i skjærgården.

Det lengste strekket uten skjærgård er på 25 km, forteller Fröjdö.

Nødutganger

Skulle det oppstå tekniske problemer, vil pod’en på samme måte som et fly kunne gli langt uten motorkraft på grunn av den lave luftmotstanden. Den vil også kunne bremse ned ved en av nødutgangene.

Men FS Links nøyer seg ikke med en Hyperloop som forbinder de to hovedstedene i Finland og Sverige.

Selvfølgelig finnes det en fortsettelse som vi ser på. Det er en stor interesse i de Baltiske landene, og så begynner vi å se på forlenginger fra Stockholm mot Oslo og muligens København og Hamburg.

Estlands statsminister er blant dem som har besøkt testanlegget i Nevad

Nå har de vist at teknikken fungerer i fullskala i Nevada. Tidligere var det en visjon, men nå er det mer av et faktum. Derfor er interessen veldig stor fra mange land. Det er mange som ringer og vil diskutere. Vi har ikke gått ut med så mye tekniske detaljer, men i det store og hele har Hyperloop One vært flinke til å publisere filmer under prosessen, og kommer til å fortsette med det. Jo bedre informasjon allmenheten får, desto færre misforståelser, avslutter han.