Selv om myrområder kun utgjør fem til åtte prosent av jordens overflate, binder de opp mot 20-30 prosent av estimert landbasert CO2. De bidrar til vannrensing, flomdemping, brannvern, klimatilpasning, friluftsliv og er ikke minst viktige leveområder for mange arter.

– I et tidligere prosjekt med Nye Veier, så vi at ved å regne med arealbruksendringer ville myr stå for en betydelig del av de totale utslippene, faktisk mellom 20-40 prosent. Vi ønsket å se på hvordan vi kan bidra til å redusere utslippene og unngå forringelse av myr i forbindelse med veiutbygging. Sammen med Nye Veier så vi et behov for å samle fagmiljøene våre og lage et felles fundament og forståelse for å kunne jobbe med problemstillinger knyttet til veiutbygging og hensyn til myr, sier Anne Johanne Rognstad, hydrolog i Sweco og prosjektleder i prosjektet.

De siste månedene har derfor Sweco og Nye Veier satt sammen et tverrfaglig team bestående av både miljøfag og tekniske fag, blant annet vei- og konstruksjonsingeniører, anleggsteknikere, geoteknikere, hydrologer og eksperter innen naturmiljø og klimagasser. Selskapene har sammen gjennomført en workshop som har dannet grunnlaget for arbeidet, og som resultat av dette arbeidet har de utarbeidet en rapport.

Rapporten gir en oversikt over hvilke temaer som bør ivaretas og hvordan man kan og bør gå fram når man skal jobbe med slike prosjekter, og kan slik sett brukes til å forme en metode å jobbe med myr på. Den inneholder også eksempler på hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere inngrepene i myr der man ikke kan unngå å berøre myra.

Tidlig prioritering av myr reduserer mest utslipp

Det aller beste tiltaket for å unngå nedbygging av myr er å unngå at veitraseen legges over myrområdet. I praksis viser imidlertid erfaring at det er mange ulike hensyn som skal ivaretas ved valg av veitrase, for eksempel konsekvens for myr versus andre verdifulle arealer som for eksempel matjord. I tillegg finnes det flere områder i Norge med mye innslag av myr, hvor det kan være utfordrende å unngå myrområder fullstendig.

– For å kunne sette inn gode avbøtende eller anleggstekniske tiltak er det behov for å kjenne til forholdene i myra. Mye av arbeidet med å redusere ulempene for myrområder kan gjøres i planleggingsfasen ved å sette myr høyt på agendaen. Vår viktigste anbefaling er derfor at myr må prioriteres, og alltid bør inn tidlig i prosessen. Slik blir det mulig å prioritere ivaretakelse av myrområder før prosjekter har kommet så langt at det ikke finnes alternativer, sier Rognstad.

Anleggstekniske tiltak må vurderes opp mot risiko – og miljø

En stor del av utslippene knyttet til vei gjennom myrområder er knyttet til bygging av veien. Det finnes flere alternativer for å redusere både forringelse av natur og klimagassutslipp i nettopp anleggsarbeidet.

– Ulike konstruksjoner vil for eksempel ha ulik betydning for konsekvensene for myren; bruer med ett spenn vil ikke føre til inngrep i torvmassene, i motsetning til lett fylling på peler som legges på myra. På samme måte vil peler bestående av stål eller betong ha større utslipp enn peler av tre. Å minimere inngrepsbredden på anleggsveier kan også være et tilstrekkelig tiltak for å unngå å berøre myrområder når veier er planlagt i nærheten av disse. For å redusere inngrepsbredden i en myr, kan det etableres støttekonstruksjoner i ytterkantene av veien, sier Rognstad.

I rapporten har vi vurdert flere anleggstekniske tiltak opp mot dagens praksis med masseutskifting. Ulike risikofaktorer er vurdert i tillegg til miljøeffekter av tiltaket, herunder klimagassutslipp, naturmiljø, hydrologi og hydrogeologi. Slik kan teknisk gjennomførbarhet vurderes opp mot natur- og klimahensyn.

“You can’t step in the same ecosystem twice” – Er restaurering og reetablering av myr mulig?

Restaurering og reetablering av myrområder har blitt sett på som et viktig element for å bevare natur og sikre viktige leveområder, og etter hvert blitt vanligere.

– Avbøtende tiltak som for eksempel restaurering eller reetablering av myr er alternativ det er verdt å undersøke når det ikke er mulig å unngå å bygge i myrområder. Men økosystemer er komplekse, og restaurering eller reetablering av myrområder alltid vil være en form for avbøtende tiltak, og derfor ikke en fullverdig erstatter for naturen som forringes. Prioritet i tiltakshierarkiet er å unngå inngrep i myr, og bør alltid være løsningen som tilstrebes. I praksis ser man at det er mange ulike hensyn som skal ivaretas ved valg av veitrase, og i den sammenheng er det viktig med gode avbøtende tiltak, sier Rognstad.

Tverrfaglig samarbeid er nøkkelen

Tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å finne gode løsninger på komplekse problemstillinger rundt utbygging av blant annet vei og natur- og klimahensyn.

– I rapporten har vi sett overordnet på hvordan vi kan redusere påvirkningen hvis man bygger vei over myr. Veien videre vil være å velge ut veiprosjekter hvor veitraseen skal krysse egnede myrer for testing og prosjektering av tiltak. Rapporten kan brukes til inspirasjon for videre veiprosjekter i myr. Det vil være behov for mer kunnskap fremover, men vi håper resultatene fra vårt arbeid kan bidra til å skape oversikt og inspirere oss til å sette myr på agendaen og heve våre ambisjoner for ivaretakelse av myrområder, sier Rognstad.