– I Statens vegvesen jobber vi med flere brukonsepter, og Ferjefri E39 har vært en mulighet til å utvikle også nye flytende konstruksjoner. Det er nødvendig å forstå hvordan disse type konstruksjoner kan påvirke biologiske miljø, for å minimere påvirkning i tidlig designfaser og kanskje også å bruke endringen i miljøet som en positiv mulighet for lokale naturen, sier Arianna Minoretti, som har vært involvert i E39-prosjekt siden 2014.
Ny kunnskap for å ivareta nasjonale miljøkrav
– Vi har diskutert internt i teknologi- og utviklingsavdelingen, med miljøeksperten Frode Bye, og i E39-prosjektet, med prosjektleder Tore Askeland, om hvordan vi kan optimalisere utformingen av konstruksjoner også med hensyn til nasjonale miljømål. Hvilke miljømessige forhold bør vurderes i forbindelse med planleggingen av ulike brutyper? Dette spørsmålet var utgangspunktet for en utredning Norsk institutt for naturforskning (NINA) nå har utført på bestilling fra Statens vegvesen.
– Når man vurderer nye teknologiske løsninger er det viktig å vurdere det miljømessige fotavtrykket, i vårt tilfelle gjelder det brutypene flytebru, nedsenket rørbru og hengebruer, sier Minoretti. Siden flytebruteknologi er relativt ny og bygget kun to ganger, er det lite litteratur tilgjengelig som vurderer direkte miljøeffekter av flytebruer. Derfor har NINA inkludert litteratur fra andre menneskeskapte strukturer i marine miljøer (f.eks. havvindparker), da disse har møtt noen av de samme utfordringene under konstruksjon eller drift, utdyper hun. Rapporten blir et viktig bidrag vi kan bruke i tidlig planlegging og prosjektering for å sikre at vi ivaretar nasjonale miljøkrav, fastslår hun.
Om rapporten Environmental impacts of floating bridges
Rapporten Environmental impacts of floating bridges er et resultat av en litteraturstudie og av en ekspertevaluering av effekten på naturmangfold av flytende bruer. Rapporten beskriver hvilke miljømessige forhold som bør vurderes i forbindelse med planleggingen av ulike brutyper.
Hvert anleggsområde har unike egenskaper, men generelle vurderinger kan gjøres som er knyttet til brotypen eller til dyrearten som finnes på det aktuelle stedet.
For eksempel kan en bro over havoverflaten forstyrre fuglearter mer enn en flytende eller nedsenket konstruksjon. Dokumentet gir forslag om hvordan vi kan minimere forstyrrelsen av fuglearter, for eksempel når det gjelder belysning av strukturer, eller å bruke noen del av konstruksjonen, for eksempel pongtonger, som et område også dedikert til noen arter, som kan være beskyttet der.
Motsatt, representerer en bru i kontakt med havoverflaten eller nedsenket en større mulighet til å forstyrre akvatiske arter, enn broer utenfor havoverflaten. Dette gjelder også støybelastningen generert fra konstruksjonen i vannet. Det nye scenariet med brua må imidlertid sammenlignes med eksisterende situasjon, hvor ferger og båter i mange tilfeller utgjør allerede en endret tilstand med hensyn til akustisk påvirkning.
I praksis, gir rapporten generelle forslag til hvilke elementer som bør utredes videre, avhengig av hvilken type bru som er valgt og avhengig av arter som er til stede i området under inngrep. Videre er det i rapporten identifisert flere avbøtende tiltak og mulige ideer om positiv bruk for miljøet til konstruksjonene knyttet til byggingen av kryssingen.