I planlegging av ny vei ligger alle forutsetninger til rette for å utvikle løsninger og tiltak for å unngå, begrense, avbøte eller kompensere for uønskede effekter for miljø og klima.

– Allerede i planlegging av ny vei må vi identifisere hvilke muligheter vi har til å øke bærekraften i prosjekter. Nye Veier jobber bevisst med dette når vi utvikler og planlegger prosjektene våre. Kartlegging av naturverdier på delstrekningen E18 Gjerstad-Bamble er et av flere eksempler på hva vi gjør for å hensynta klima og miljø. På denne delstrekningen skal vi nå gjøre undersøkelser for å avdekke naturmangfoldet i det aktuelle området. Kunnskapen vi innhenter får betydning i dette prosjektet og har overføringsverdi til andre planprosjekter, sier Asbjørn Heieraas, plandirektør i Nye Veier.

Hvor er de spesielt viktige områdene og hvordan kan de ivaretas?

Utredningene Nye Veier har gjort om mulighetene for mer gjenbruk av eksisterende vei viser at det er gode muligheter på ny E18 Tvedestrand-Bamble. I enkelte områder kan imidlertid mer gjenbruk innebære større påvirkning på vann og vassdrag sammenlignet med det opprinnelige planforslaget fra 2021. Denne typen utfordringer må løses på delstrekningen E18 Gjerstad-Bamble.

– Arbeidet med optimalisering og mer gjenbruk illustrerer at mer vekt på gjenbruk kan føre til andre eller nye dilemmaer og problemstillinger. Dette er løsbart, men krever at vi har et godt kunnskapsgrunnlag i planleggingen. Nå skal vi kartlegge økologiske verdier for fisk og andre vannlevende organismer i de berørte vannforekomstene mellom Gjerstad og Bamble. Så må vi gjøre konkrete vurderinger av hvilke konsekvenser inngrepene med ny vei kan få. Avhengig av resultatene skal vi beskrive tiltak for å unngå, begrense, avbøte eller kompensere i de områdene, sier Stian Blindheim, planprosjektleder for planlegging av ny vei fra Tvedestrand til Bamble der den aktuelle delstrekningen inngår.

Skal supplere kunnskapsgrunnlaget

Siden planarbeidet som pågår bygger på et tidligere forslag til reguleringsplan, foreligger det allerede mye grunnlagsdata. Dette ble innhentet og dokumentert av NIBIO. Disse undersøkelsene omfattet blant annet elektrofiske i bekker for å kartlegge forekomsten av arter og vurderinger av kvaliteten på leveområdene deres. Bunndyr og ulike algetyper ble også kartlagt for å bestemme økologisk tilstand i vassdragene. Noen arter er vanskelige å fange og det ble benyttet DNA-teknologi til artsbestemmelse.

– Vi skal supplere det vi vet fra før så vi sitter på oppdatert kunnskap før vi fullfører arbeidet med forslag til reguleringsplan. Nå bruker vi sommersesongen 2023 til kartlegginger og undersøkelser ute i marken inkludert i noen elve- og bekkeavsnitt som tidligere ikke er undersøkt, sier Blindheim.