Filmen «Skjelvet» lover scener du aldri har sett før. Postgirobygget kollapser foran øynene på kinopublikumet. Filmskaperne gjør et poeng av at dette ikke er science fiction.

Kronikk av vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

I forhåndsomtalen har vi fått høre at Oslo ble rammet av et jordskjelv i 1904, og seismologer mener at det vil skje i igjen, før eller siden, med større eller mindre styrke.

Hva skjer da med infrastrukturen i et tett befolket område?

I oppkjøringen til filmen har forskningsinstituttet NORSAR hevdet at Oslofjord-tunnelen – som går gjennom det geologisk betydningsfulle Oslo-feltet – er dårlig utredet med tanke på jordskjelv.

Jeg vil ikke uten videre underskrive på det, og jeg skal forklare hvorfor.

Vi bygger konstruksjonene slik at de tåler trafikk, vind, påkjørsler, skred og ikke minst sprengning i byggeperioden. Det skal svært mye til at et jordskjelv er det verste som kan skje. Andre ytre påvirkninger er sterkere.

Har du bodd over en tunnel som sprenges ut har du kjent rystelser som trolig er sterkere enn noe jordskjelv i Norge.

Hver sprengsalve driver tunnelen fem meter lengre inn i berget. Deretter renskes fjellet, det sikres med bolter og sprøytes med stålfiberarmert betong. Innenfor svakere bergpartier støpes en betongkonstruksjon på innsiden for å unngå at naturlige bevegelser i fjellet fører til ras i tunnelen.