-Det ligger mye uutnyttet i datafangster både hos Vegvesenet og andre, sier Scott Beckstrom fra Geodata AS.

Data blir først gull verdt hvis en klarer å tenke nytt og koble på andre data som gir ny verdi.

Spennende datakilder for veg

Beckstrom sier det er viktig at datakildene er åpne så de kan brukes i den digitale veginfrastrukturen. Statens vegvesen har for øvrig store mengder data som er åpne for andre i Nasjonal vegdatabank.

Nye, åpne datakilder som er spennende med tanke på veg, kan være blant annet hyppig oppdatert satellittdata fra EUs Copernicus program, mobil

På Teknologidagene i Trondheim viste han hvordan en kan fortelle noe nytt ved å tenke litt utenfor databoksen.

Sporingsdata

Som eksempel brukte han Elgen Alex som har gått med GPS-halsbånd i tre år i Nord-Trøndelag (rundt rv 770, fv 17 og 521) Sporingsdata for elgen kom fra Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Jeg ser elgen har noen områder som er mer populære å henge på enn andre. Det er det disse dataene mest brukes til å vise. Men jeg ville se hva som tiltrekker elgen i disse områdene ved å koble GPS-data med andre datasett, sier Beckstrom.

Viser hva elgen foretrekker på menyen

En hypotese var om elgen likte en spesiell type skog, og jeg fikk derfor tak i data om områder med ulike hogstklasser. Og dette kartet, med hogstklasser paret jeg med hvor elgen har oppholdt seg. Kartet viser helt tydelig at elgen har preferanser i matfatet: Den foretrekker yngre skog, bedyrer Beckstrom.

Krysser vegen der det er kortest mellom skjulested

GPS-dataene viser hvor elgen flytter seg fra måned til måned, og den skifter mellom å være ute ved kysten på vinterstid og på sommerbeite i innlandet.

-Men jeg ville sjekke om vi kunne finne ut mer om hvor elgen oppholdt seg og la på et kart som viser vegetasjon. Det er påfallende hvor ofte Alex er på steder som er skjult fra vegen. Vi ser at når Alex kommer ut fra skjul, pleier hun å krysse vegen der det er kortest til neste skjulested. Den krysser ofte ved skogholt, som regel på kveldstid eller tidlig på morgenen. På kartet ser vi hvor den krysser mest, og det stemmer godt med elgfareskilt som er plassert ved inn- og utgang av området.

Over 3000 kollisjoner med elg

Hvert år er det over 3000 bilkollisjoner med elg, og rundt 1500 elg går over til de evige jaktmarker. Dette koster samfunnet mange millioner i året.

Ved å bruke historiske data om hvor elger beveger seg, skogens alder og tilgang til skjulesteder kan en beregne sannsynligheten for at elg kommer til å krysse vegen.

En kjører som regel forbi elgskilt uten å se elg. Det blir litt som å rope ulv ulv, sier Beckstrom.

-I stedet kunne det vært variable skilt eller pling i bilen der en ut i fra historiske data vet at det er elg i det tidsrommet. Akkurat som det er mulig å varsle sjåfør om at det er glatt lengre fram, kan det varsles om elgkryssinger, sier Beckstrom.