Stadig flere byer prøver ut «gratis» kollektivtransport. Allerede i 2017 var det 99 gratis transport-nettverk rundt om i verden, ifølge The Guardian. Avisen viser til en undersøkelse utført av Wojciech Keblowski ved universitetet i Brüssel.
Erfaringene er både positive og negative så langt, men én effekt er at det øker mobiliteten både blant unge og eldre, viser en studie publisert i magasinet Metropolics. Det lyder kjent for generalsekretær Knut Chr. Høvik hos Senior Norge.
– Ensomhet og isolasjon blant eldre i Norge utgjør en stor og betydelig folkesykdom. Det er derfor viktig for oss at pensjonister og andre kommer seg ut. Det er viktig at vi alle er fysisk og mentalt stimulert. Det skjer ikke, dersom vi blir sittende hjemme. Vi er aktive og sosiale dyr, og vi har godt av å treffe venner og gå tur i skog og mark.
Liten begeistring i Norge
I Norge er det imidlertid så langt liten begeistring for «gratis» kollektivtransport blant politikere. Lavere priser er én ting, men frislipp blir noe helt annet. Luxemburg blir 1. mars neste år det første landet i verden der all kollektivtransport blir gratis. Da beslutningen ble kjent i fjor høst, fant Dagbladet fort ut at ingen politiske partier representert i transport- og kommunikasjonskomiteen tror på gratis kollektivtilbud i de store, norske byene.
Heller ikke blant forskere og byråkrater er det noen stor tro på gratis kollektivtransport. På spørsmål om dette vil være gjennomførbart i Norge, svarte forsker ved Transportøkonomisk institutt, Nils Fearnley, at dette ville være en dårlig idé, hvis målet er å få ned biltrafikken.
– Billigere kollektivtrafikk har ikke hatt den effekten vi trodde det ville ha, eller som politikere og byplanleggere ønsket seg. Det er litt merkelig. Jeg tror det har noe med hvordan vi trafikanter oppfatter ting. Spør vi folk, svarer de at det er for dyrt å ta bussen. Det sier de fleste. Men forsøk viser at når prisen på kollektivreisene reduseres er det ikke så mange flere som velger å reise kollektivt, sier seniorforsker Kjersti Bardal hos Nordlandsforskning.
Gratis er bedre enn billig
Hos Senior Norge mener Høvik at det kan gjøre en forskjell å fjerne billetten helt.
– Økonomi er én barriere. For å ta ett eksempel koster billigste enkeltbillett i Oslo 18 kroner for barn, vernepliktige og pensjonister, 36 kroner for alle andre. Bevilger du deg en tur-retur annenhver dag, uten å rekke overgangsfristen på én time, utgjør det godt over 6.000,- i året, eller nærmere 13.000 i fullpris. Minstepensjonister tjener i dag godt i underkant av 300.000,- i året. Da blir det både billigere og enklere med en TV-lisens, og hjemmesitting.
– Videre har vi logistikken. I dag skal Ruter ha 10,- for å løse billett på buss eller trikk. Du kan kjøpe billett på stasjonene, om det finnes automater, eller om de fungerer. Ellers må du forholde deg til mobiltelefon eller andre digitale løsninger. Det er en ny barriere.
Det koster å ha folk hjemme
– Så kommer alternativkosten: Hvis folk velger å sitte hjemme, i stedet for å komme seg ut, kommer det økte helse- og omsorgskostnader. Vi risikerer at flere får aldersbestemte sykdommer på et tidligere tidspunkt. Det krever kommunal omsorg, enten hjemme eller på et hjem. Alt dette har virkninger. Det kommer med en kostnad.
– Jeg er siviløkonom og jobber veldig mye med tall. Vi regner dessverre ikke inn konsekvensene av det å gjøre det enklere å bli sittende hjemme. Det er liten politisk vilje til å trekke dette inn i det store regnskapet når det gjelder samferdsel. Da blir det straks vanskeligere å argumentere mot et tiltakt som gratis kollektivtransport.
– Gratis og barrierefri kollektivtransport er et gode også for langt flere enn eldre og pensjonister. Det ville være til nytte for trafikanter, men også lavtlønte, studenter, og alle andre som av ulike grunner trenger hjelp til å komme seg ut.