Prosjektet på E134 er en såkalt utbedringsstrekning, en type utbygging som har vist seg å være vellykket i flere år. Utbedringsstrekning er per definisjon at minst 50 prosent av eksisterende vei skal brukes. Overskuddsmassene blir tilbakeført lokalt, enten langs veien eller i nærområdet i tilknytning til bebyggelse så sant det er mulig. Noe av den gamle veien blir omklassifisert til kommunal vei, av og til kombinert med gang- og sykkelvei.

Prosjektet

Den nye veien fra Høydalsmo vestover mot Breiland i Tokke kommune er på 1 100 meter. Hensikten med prosjektet er å senke to bakketopper der vogntog har hatt problemer med å komme opp vinterstid. Veien blir 9 meter bred med trafikksikkert sideterreng. Noen avkjørsler er lagt om for å bli tilpasset den nye veien. Det som gjenstår nå, er å lage en finere avslutning av veien ned mot Høydalsmo.

Den nye parsellen har en totalkostnad på 21 milliarder kroner. Anlegget i fulldrift har vært bemannet med seks-sju mann. I sluttfasen er tre-fire mann engasjert på anlegget. Arbeidet startet i august 2022, og veien skal være klar til åpning innen utgangen av juni i år.

Kortreist overskuddsmasse

Byggeleder Dag Rune Kvålen forteller at cirka 20 000 kubikk overskuddsmasse, for det meste jordmasser, er blitt kjørt bort fra anlegget.

– En grunneier i nærheten har fått en del av massene til å slette ut et jorde så det blir mer dyrka mark av det. Akkurat her var det en veldig villig grunneier som hadde lyst til å fikse opp jordene sine. Han utvider litt og oppgraderer en del av det han hadde fra før som var litt for dårlig, forteller Kvålen.

En stigning på 8 prosent i retning vest endte på en bakketopp. Veien fortsatte over en ny flate, og så kom det en ny bakketopp. Akkurat der var det mange hendelser.

– Vi har senket de to bakketoppene og bygd en bredere og rettere vei. 1 100 meter er ikke så langt, men løser problemene vi hadde. Rundt 5 000 kubikk med stein brukes i selve anlegget. Vi prøver alltid å brukt massene i nærområdet. Det er jo det som er billigst, og så er det miljøvennlig i tillegg, sier Kvålen.

Trafikksikring

– Det viktigste med prosjekter som dette er at du får gjort veien mer trafikksikker for forholdsvis få kroner per meter. Du får en god vei for en rimeligere penge enn hvis du skulle bygge helt nytt. I tillegg benytter du mest mulig av eksisterende trasé, sier Sigurd Wiberg, prosjektleder for E134 Breiland–Høydalsmo.

Han understreker at poenget er at veien skal få god bredde (9 meter) og en kurvatur som er slik at den tåler fartsgrensa den er dimensjonert for.

– Og så er det sideområdene. De skal formes slik at det ikke skal være farlige gjenstander innenfor en sikkerhetssone på seks meter. Så hvis du kjører ut i 80 km/t, skal sideterrenget redusere hastigheten så vi ikke får dødsulykker. Her snakker vi trafikksikkerhet, presiserer han.

– Og lengdeprofilen; at vi holder oss innenfor kravene som stilles så vi ikke får unødvendige utfordringer vinterstid. Det er jo en del av vogntogparken som ikke er produsert for å klare den normale stigningen en gang.

– Samtidig prøver vi å få hånd om grunnen 10 meter ut fra den hvite stripen, rydde for åpen sikt, slik at du som fører observerer hindringer tidligere enn ellers og unngår viltpåkjørsler som vi har en del av i denne delen av landet, sier Sigurd Wiberg.

Strekningsvis utbygging

Det er nettopp trafikksikkerhet som ligger bak satsingen på strekningsvis utbygging.

Sigurd Wiberg forteller at Statens vegvesen vil satse mer og mer på å skaffe midler til slike prosjekter.

– Det siste året har vi opplevd at store prosjekter blir stoppet fordi kostnadene blir for store. Vi får forholdsvis mye igjen på kort tid med å gjennomføre slik tiltak som gir god trafikksikkerhet og fremkommelighet for trafikantene.

– Poenget er at vi får god nok vei for pengene for en mindre sum, konkluderer Sigurd Wiberg.