Foto: Statens vegvesen
Ole Peter Galaasen
Publisert: 28.02.2024 

God fremdrift på siste del av ny E6 Helgeland

Prosjektet omfatter prosjektering og bygging av omtrent 10,8 kilometer ny E6 med fartsgrense 90 kilometer per time på strekningen Trøndelag grense–Majahaugen og Flyum–Kappfjellia. Ny veilinje går stort sett i jomfruelig terreng utenfor eksisterende E6. I tillegg skal strekningen Kappfjellia–Lille Majavatn klargjøres for 90 kilometer per time. Det er også sanering av avkjørsler, bygging av sideveger samt noe bearbeiding av sideterreng på strekningen.

Prosjektet har et totalt budsjett på 642 millioner kroner og skal stå ferdig oktober 2024.

– Dette er et stort prosjekt med mange elementer. I utgangspunktet hadde vi en veiutviklingskontrakt med Skanska på 58 kilometer hvor det var lagt inn opsjoner for å sikre finansiering underveis. Nå bygger vi opsjoner som tidligere ble tatt ut på grunn av kostnader. Selv om opsjonene først falt ut så vi behovet for en ensartet standard på strekningen, og ikke minst bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet, sier Bård Nyland, prosjektleder i Statens Vegvesen.

Omdisponerte midler for nytt anbud

I 2022 fikk Statens Vegvesen utvidet fullmakt til å omdisponere penger fra prosjekter som er blitt billigere eller låne penger fra prosjekter som er utsatt.

– I dette prosjektet har vi brukt fullmakten til å omdisponere midler for å gjennomføre de to opsjonsstrekningene som stod igjen på E6 Helgeland. Siden opsjonene var tatt ut av kontrakten med Skanska måtte vi utlyse en totalentreprise basert på NS 8407 på nytt. Vi kjørte så en ny runde med prekvalifisering av entreprenører og en forhandlingsrunde med de tre best kvalifiserte.

– Selv om vi hadde mye av dokumentene tilgjengelig fra før, ønsket vi å tilpasse og forbedre prosjektet. Etter prekvalifiseringen gikk vi videre med Syltern, Hære og Bertelsen & Garpestad til en avklaringsperiode før forhandlingene. Tildelingskriteriene i prosjektet er gjennomføring av oppdraget, fremdriftsplanlegging, organisering, tilbudt nøkkelpersonell, ivaretagelse av HMS, ytre miljø og klima, samt anleggets kvalitet ved ferdigstillelse. Etter forhandlinger fant vi at Syltern hadde det beste tilbudet, sier han.

Bevarer myrområder

Nyland forteller at prosjektet ikke er spesielt teknisk avansert, men at det innebærer masseflytting og tiltak for å begrense skader på ytre miljø og natur.

Illustrasjon: Statens vegvesen

– En spennende og innovativ del av prosjektet har vært å reetablere myrområder. Siden strekningen går gjennom store myrområder som lagrer CO2, ønsker vi å bevare så mye myr som mulig. Vi har et kryssområde nord på parsellen som var sprengt ut tidligere og hvor det er mulig å beholde grunnvannet høyt. Vi jobber nå med å kjøre myr inn dit for å lagre den på et område med grunnvann som sikrer at man ikke får CO2-utslipp og at det blir lagret i den nye myren.

Myrbevaring var noe som kom opp under forhandlingene i forbindelse med tildelingskriterier knyttet til reduksjon av klimagassutslipp.

– Når man er i forhandlinger med gode entreprenører dukker det ofte opp ideer til hvordan man kan gjøre ting. Det var Syltern som hadde forslag til prosedyrer for å bevare myren og å reetablere den et annet sted. Nå jobber vi med å gjennomføre det, sier Nyland.

God dialog med reineiere

Strekningen går også gjennom et område hvor reineiere har store interesser.

– Vi har hatt dialog og kommet til en løsning hvor reineiere kan gjøre sitt og vi kan bygge vei, uten at vi påvirke hverandre. Reindriften hadde en oppsamlingsplass like ved anleggsområdene, men etter dialog ble oppsamlingsplassen flyttet til et oppgradert reserveområde litt lengre sør. Da kan vi bygge uhindret og reineierne har en egnet oppsamlingsplass. Etter mange gode diskusjoner kom vi frem til en god løsning for begge parter.

– Om man møter hverandre med konstruktive holdninger får man det til, sier Nyland.

Flytter 9000 kubikk myr

Frank Syltern i entreprenøren Syltern er også godt fornøyd med prosjektet. Selskapet har siden 1949 spesialister seg på masseflytting, terrengarbeid, vann- og avløpsarbeid, vegarbeid og havnearbeid. Nå jobber entreprenøren blant annet med flytting av omtrent 9000 kubikk med myr.

– Vi har en del inngrep i myrområder og ønsker å reetablere myr på en annen lokalitet for å hindre utslipp av CO2. Om du skal gjenskape en myr er det flere betingelser for at den kan fortsette å leve. Det viktigste er å sørge for at det er tilstrekkelig tilførelse med vann for å opprettholde en høy grunnvannstand. Dette er ikke gjennomført, men noe vi jobber med. Om man skal endre på naturlige vannveier må det gjennom en søknadsprosess hos NVE for godkjenning.

Myren skal samles fra flere plasser med en snittavstand på omtrent to kilometer fra gammelt til nytt myrområdet. Beregninger viser at om man bevarer CO2 i myra blir CO2-regnskapet positivt.

– Selve flyttejobben er relativt uproblematisk, men siden vi ikke kan kjøre på myren med vanlige dumpere, må vi bruke midlertidige adkomstveier, bruke utstyr med lang rekkevidde eller maskiner med veldig lavt marktrykk for å legge den ut igjen. Vi har også ansvaret for oppfølgingen av myren og har driftsinstruks på deponiet som en del av leveransen. Det handler blant annet om å ha kontroll på grunnvannstand gjennom bruk av grunnvannsmålere. Vi har kjørt myr på deponi før, men dette er første gangen vi skal sørge for at myr reetableres.

– Hva er status på prosjektet i dag?

– Hovedmassene er stort sett flyttet. Nå står arbeidet på toppen av veien igjen som de store oppgavene neste år. Vi jobber inntil en jernbane og skal også bygge en bro over jernbanen. Broen er ferdigstilt med kar på begge sider, og når vi starter til våren skal det løftes på prefabrikkerte bjelker før vi forbereder en dekkstøp som er planlagt utført i forbindelse med en togfri helg i sommer. Takket være godt samarbeid går prosjektet veldig bra, avslutter Syltern.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur