Entreprenørselskapet Bertelsen & Garpestad (BG) bygger to av delstrekningene i det ambisiøse prosjektet ferjefri og utbedret E39, mellom Kristiansand og Trondheim. Strekningene Betna–Hestnes er under bygging, og Leirvika–Renndalen er allerede ferdigstilt. Kanskje deltar de også på prosjektet Staurset–Stormyra. Anbudskonkurransen skjer etter årsskiftet.
Samtidig satser BG på andre områder. Go Green er et pilotprosjekt, som skal bidra til anstendig arbeid og økonomisk vekst, ansvarlig forbruk og produksjon, samt stoppe klimaendringene. Intet mindre.
– Det er en idé vi har hatt over lengre tid, og det er ikke noe vi solgte inn i anbudsdokumentet for å vinne oppdraget. Vi så imidlertid i ettertid at oppdraget kan passe veldig godt her, forteller prosjektleder Oddvar Hamre.
– Bertelsen & Garpestad har i de siste årene stadig hatt et økende fokus på miljø og utslippsbegrensninger. I enkelte tilfeller kan det nesten se litt symbolsk ut, selv om det ikke er tilfelle. Videre ser vi på landsbasis at vi i bygge- og anleggsnæringen er blant de verste når det gjelder sortering, gjenbruk og gjenvinning av avfall. Husholdningene er etter hvert blitt ganske gode på dette, men der hvor dette virkelig monner mest – det er i anleggsnæringen. Som en stor aktør mener vi i BG at det er viktig at vi også tar et samfunnsansvar. Det er idéen bak Go Green.
Vil ha med andre aktører
– Kort fortalt rigger vi opp en egen avfallsstasjon på anlegg. I dette tilfelle er stasjonen på 400 kvadratmeter, med tilhørende uteareal. Der har vi folk som jobber i Go Green. Det er folk vi i BG har ansatt hos oss, og det er ansatte som kommer fra utenforskap. Noen av dem har vært utenfor arbeidslivet i mange år. Vi har sett etter folk som er motiverte, og som er flinke. På anlegget her er det en som allerede har tatt fagbrev i gjenvinningsfaget. Samfunnsansvaret er altså en veldig viktig del av dette. Så langt har vi ansatt fire – fem personer. Målet er å doble dette årlig.
– Vi håper det vil ta av. Hele tanken er at Go green skal spre seg på norske anleggsplasser. Vi ser for oss at vi på sikt er til stede på de fleste store anleggsplasser. Alt vi gjør blir nøye dokumentert, og vi har med oss samarbeidspartnere som Universitetet i Agder. Vi kan altså dra veksel på forskere , som hjelper oss med å dokumentere effekten av det vi gjør. Den informasjonen deler vi med alle. Go Green er altså ikke noe vi skal eie alene, selv om vi har tatt initiativet. Vi ønsker å dele med andre aktører i næringen, for avfallsgjenvinning, restavfall og sorteringsgrad angår oss alle.
– I kontraktene er kravet nå 80 prosent sortering. Vi har et mål om 100 prosent. I tillegg har vi et mål om gjenbruk; alt som kan gjenbrukes skal gjenbrukes. Våre folk samler inn og renser materialene som er brukt i forbindelse med bygging av konstruksjonene, og pakker det. Målet er å sende det videre, til mest mulig lokale prosjekter andre steder. Transporten spiser jo gevinsten.
– Hensikten er å sørge for at avtrykket etter prosjektene blir så lite som mulig. Vi må sørge for at det som kan gjenbrukes, faktisk blir brukt igjen på neste prosjekt. Vi må også sortere alt som kan sorteres, og etter hvert oppnå en 100 prosents sorteringsgrad. Det bør også bli vanlig å gi bort materialer til gode formål lokalt.
Kan gi økonomisk gevinst
– I dette pilotprosjektet er det fire 100%-stillinger, som har som eneste oppgave å sortere materialer. Det er to på hvert skift, og de jobber kontinuerlig. I tillegg har vi en veileder, som virkelig kan faget. Vedkommende har også et godt nettvderk, både når det gjelder om- og gjenbruk. Det er altså allokert mye ressurser på dette, men vi tror at på sikt at det også vil være god økonomi i dette. Se bare på den spesielle situasjonen vi har hatt i råvaremarkedet den siste tiden, med krig og inflasjon. Selv før den siste politiske utviklingen, gikk råvareprisene markant opp, konstaterer Hamre.
– Ute på anlegg er dette er prosjekt som startet vinteren 2022. Sorteringsanlegget med Go Green ble etablert i løpet av våren. Det betyr at vi har samlet inn noen data, og vi har gjort oss noen erfaringer. Likevel er det litt tidlig å begynne og regne på gevinster av dette initiativet i dette spesielle prosjektet. Størrelsen på besparelsene er noe vi må se litt på senere. Oppstartskostnadene er jo også betydelig, med innkjøp av telt, utstyr og dessuten sette folk på opplæring. Det vil ta litt tid før vi kan se konkrete effekter av dette. Vi er imidlertid overbevist om at det bor også økonomisk bærekraft i dette.
Vekker begeistring
Prosjektleder Odd Helge Innerdal hos byggherre Statens Vegvesen er svært glad for at delstrekningen E39 Betna – Hestnes er blitt et pilotprosjekt for Go Green:
– Vi har stor tro på dette prosjektet, og vi oppfordrer hele næringen til å tenke på samme vis. Det ser ut om om det fungerer helt utmerket, og dette er svært positivt. I disse tider er det stort fokus på gjenbruk, og det er viktigere enn noengang at vi sørger for at det vi har brukt, blir brukt igjen. Målet om 100 prosent sortering er også svært positivt. Dette kan løfte hele næringen, mener Innerdal.
Også i veiprosjektet E39 Betna – Stormyra er det gjort betydelige grønne grep.
– Vi bruker løsmassene innenfor veiarealet, så det blir brukt lokalt. Vi er selvforsynt med masser, med unntak av asfalten, innenfor anlegget. BG bruker rundt 40 prosent gjenbruksasfalt på sine parseller. Det er også veldig bra, synes vi. Vi jobber etter et klimabudsjett, og vi tar utfordringen – særlig med tanke på kortreiste løsmasser – svært seriøst. Det er et overordnet mål for oss å ha så korte transportveier som mulig. I dette tilfellet var disse tingene inne allerede i reguleringsplanene, men dette er krav vi alltid setter i våre prosjekter, sier Innerdal.
Sivilingeniør Monika Vangstad Reitan hos Sweco, prosjekteringsleder for totalentreprisen Betna-Hestnes.
– Et annet flott tiltak i dette prosjektet er at vi reetablerer myr. Vi har funnet et område som er veldig godt egnet rent geoteknisk. Avstanden er også god, mot den eksisterende myra. Vi har også sjekket ut vannforholdene, for det er viktig at dette ikke tørker ut på et senere tidspunkt.
– En positiv del av prosjektet er at vi har hatt gjenbruk av løsmassene på stedet. Det har ikke vært behov for å kjøre noe på deponi. B&G sin satsning på Go Green bidrar i sertifiseringen til Ceequal, et verktøy for å dokumentere omfanget av bærekraftarbeid under prosjektgjennomføring og valg av bærekraftige løsninger for ulike typer infrastrukturprosjekter.
– Bærekraft og miljø veier mye tyngre i samferdselsprosjekter nå enn for bare fem – ti år siden. Det er derfor veldig gledelig når vi kan bruke disse massene internt på anlegg.
– Vi har hatt et veldig godt samarbeid, både med byggherre, entreprenør og de andre aktørene i prosjektet, forteller Vangstad Reitan.