Gjerdrumutvalgets rapport, som nå er på høring, beskriver hva som må til for at Norge skal sikre bedre håndtering av risikoen rundt kvikkleireskred. NKF har sammen med kommunene gjennomgått rapporten og kommunenes potensielle nye oppgaver er et tilbakevendende tema. 

Etter skredet som tok 10 menneskeliv i desember 2020 har Gjerdrumutvalget jobbet med en rapport som forteller hvordan vi skal sikre at liknende ulykker ikke skjer igjen. – Det er ikke usannsynlig at noe liknende kommer til å skje igjen. Det vi derimot kan gjøre noe med er å minimere risikoen for at menneskeliv går tapt i fremtiden, sier administrerende direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening, Kirsti Kierulf. 

– Det er bare å erkjenne at dersom vi skal sette hele NOUen ut i praksis, så vil det medføre mange nye oppgaver for norske kommuner, forklarer administrerende direktør i NKF, Kirsti Kierulf.

Utredningsplikt, informasjonsplikt og helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser er bare noen av de tiltakene som rapporten peker på, som kommer til å skape mange nye oppgaver for kommunene.  

– Det er flott at kommunene vil ha anledning til å leie inn kompetanse, men med melder seg da noen andre spørsmål: Hvordan skal dette finansieres? Har alle norske kommuner den kompetansen som trengs for å leie inn denne typen kompetanse, spør Kierulf.

Rapporten viser til muligheten for at både fylkeskommune og statsforvalter kan få en sentral rolle i håndteringen av kvikkleirerisiko. – NKF mener det vil være fornuftig dersom tiltakene som beskrives i rapporten havner hos instanser som kan ha en koordinerende rolle, som for eksempel Statsforvalteren.

Kierulf peker på at NOUen er svært omfattende. – Den inneholder veldig mange tiltak for veien videre. Nå skal vi se på innspillene og jobbe videre med å sette dette sammen til et helhetlig svar på vegne av kommunesektoren.