Åsland rigges nå gradvis ned; et stort riggområde som har omfattet kontor- og servicebygg, betongelementfabrikk, system for massehåndtering og en rekke andre installasjoner.

Betong brukes lokalt – sendes ikke til deponi

Entreprenør AGJV har satt i gang tiltak for å maksimere graden av resirkulering og gjenbruk.

– Alle disse installasjonene og bygningene har nå blitt revet ned. Betongen fra rivningsarbeidet vil også bli gjenbrukt lokalt, som fyllmasse ved avslutningen av Follobaneprosjektet. De skal ikke kjøres til eksternt deponi etter grovknusing, slik standardprosedyren ofte er, sier Medina Puente.

Siden betong på mange måter har de samme bruksegenskapene som knust stein, ble den vurdert til anvendelse der den egner seg i prosjektet, forklarer han.

– Betongen er analysert slik at vi kan luke ut forurensninger. Massene skal brukes til oppfylling i monteringshallene inne i tunnelanlegget, igjenfylling av adkomst-tunnelene og oppbygging av veier. Armeringene skal fjernes, og sendes til metallgjenvinning, slik at stålet også får nytt liv, sier Juan Medina Puente.

Arbeidet med å knuse og sortere betongmassene på anleggsområdet, startet i oktober. Hver dag skal rundt 500 kubikk med betong behandles på knuseverket her.

Produserer betongelementer til tunnelveggene lokalt

AGJV har lokalprodusert alle de rundt 140.000 betongelementene til veggene i Blix-tunnelen, på egne fabrikker på Åsland. Hvert tunnelvegg-element veier 5 tonn.

– Vi skal også fjerne asfalt, og bearbeide den som underlag for veier. Til denne jobben har vi engasjert en underleverandør som har spesialkompetanse på dette, sier Medina Puente.

Alle anleggsmaskiner som har fått skader under arbeid på prosjektet, brukes som reservedels-reservoar til fungerende maskiner.

– Dessuten har AGJV sørget for at alt av byggematerialer og maskiner som vi ikke lenger bruker på stedet, slik som tre, betong og rør og midlertidige installasjoner, kan tas i bruk av andre firmaer. På den måten produserer vi mindre avfall, sier han.