– Vi tror at gjenvinning og gjenbruk av asfalt kommer til å bli stadig viktigere fremover. Borregaard har allerede produsert lignin i mange år, og satset sterkt på å utvikle bruken av det, gjennom ny teknologi. Vi synes konseptet til Chrusher er glimrende fordi det kombinerer et grønt produkt fra oss med en grønn teknologi.

Magne Matuz-Tingnæs er «Technical sales manager – nordic» hos den delen av konsernet som har fått navnet Borregaard LignoTech. Han forteller om en ny og spennende utvikling innenfor rehabilitering av veier i Norge, som kommer til å få store konsekvenser framover. Den er miljøvennlig, og kommer til å spare veieiere og samfunnet for mange penger i årene som kommer.

Støvbinding

– Det kanskje ikke så mange vet, er at Borregaard har levert lignin til støvbinding på grusveier helt siden starten på 1900-tallet. Nå er det imidlertid kommet ny og innovativ teknologi som gjør det mulig å benytte ligninet i forbindelse med gjenvinning/gjenbruk av asfalt på stedet. Metoden sparer samfunnet både for tid, penger og CO2-utslipp. Med denne metoden gjenvinnes vegen på stedet. Det er i utgangspunktet ikke behov for å hverken kjøre til nye masser eller fjerne de gamle. Det skal ikke mye kalkulering til før man innser hvor miljøvennlig dette er. I tillegg vil det bety billigere prosjekter, og man kan altså få mer rehabiliterte veikilometer for hver krone enn det som har vært mulig tidligere.

Den nye metoden innebærer at vi ved vedlikehold av vei, knuser opp asfalten og blander den inn i veikroppen med fres.

Magne Matuz-Tingnæs

Hvor store konsekvenser tror du dette vil få?

– La oss først se litt på «Statens vegvesen: Varige veger – sluttrapport». Her blir det bland annet sagt at vedlikeholdsetterslepet for norske veier er svært stort. I nasjonal transportplan er dette etterslepet kostnadsberegnet til 7,3 milliarder kroner for riksveier og 20,9 milliarder kroner for fylkesveier. Behovet for forsterkning og oppgradering av eksisterende veinett er dermed formidabelt.

I tillegg til at den nye veigjenvinningsmetoden gir forbedret bæreevne og forlenget levetid, er den rask og kostnadseffektiv og gir store tidsbesparelser. I tillegg kan veien benyttes under selve oppgraderingen. Andre fordeler er at man unngår deponi av gammel asfalt, og at ligninkjemikaliene som benyttes er naturlige og grønne, forklarer Matuz-Thingnæs.

Ny metode

Hva er nytt med denne måten å rehabilitere veinettet på?

– Det er at vi kan benytte den eksisterende asfalten, i stedet for å kjøre alt vekk og legge i deponi, samt legge på nytt, slik det ble gjort i tidligere tider. Den nye metoden innebærer at vi ved vedlikehold av vei, knuser opp asfalten og blander den inn i veikroppen med fres. Ligninproduktet blandes inn med blandingsfres, og veien kompakteres med vals. Ligninet forsterker veikroppen og gjør den mer kompakt. Metoden er utviklet av det norske selskapet Crusher International AS og er godt egnet for lavtrafikkerte veier som fylkesveier og kommunale veier. Utstyret til Crusher International er svært kraftig og gjør stor stein og bergnabber om til egnet vegbyggingsmateriale.

I følge selskapet Presis vegdrift, kan det legges fem kilometer vei med bedre bæreevne og ny asfalt i løpet av 5-6 uker, i stedet for 4-5 måneder ved tradisjonell metode. Dermed blir dette en utrolig rasjonell måte å jobbe på, som også vil bety innsparelser på budsjettene.

– I tillegg kommer at metoden også kan benyttes ved vedlikehold av grusveier. Veien knuses også her opp med en knusefres, ligninet blandes inn i bærelaget med en blandingsfres, og veien kompakteres med en vals. Til slutt går man over med en veihøvel for å gjøre veien slett og gi rett profil. Totalt sett er dette en arbeidsform som vi tror kommer til å by på store fordeler i fremtidens rehabiliteringsprosjekter, understreker han.

Naturlig produkt

Men hva er i grunnen lignin for noe, og hvordan blir det laget?

Lignin er en naturlig bestanddel i alle plantevekster, fra gress til busker og trær, og er i så måte et grønt og fornybart råstoff. Dustex, som ligninproduktet heter, utvinnes av grantrær. Normalt bygges veifundamentet opp med filterlag, forsterkningslag, bærelag, bindelag og slitelag. I veioppgraderingen blandes ligninet inn i bærelaget som skal fordele laster fra lagene over. Dette laget er svært utsatt for knusing og det stilles derfor høye krav til styrken på materialene. I bærelaget fungerer ligninet som et bindemiddel og binder sammen partiklene i veikroppen. Dette gir økt fleksibel styrke, også på veier med dårlig undergrunn.

Er dette en metode som allerede er godt utprøvd?

Ja, vi har allerede hatt en rekke tester av denne metoden, og er i ferd med å høste erfaringer. Men så langt ser det altså svært positivt ut, forteller Magne Matuz-Thingnæs.