Kontrollordningen For Asfaltgjenvinning (KFA) rapporterer årlig hvor mye asfalt som blir samlet inn, hvor mye som blir brukt på nytt og til hvilket formål.

– Siste årsrapport er for 2017. Tallene for 2018 jobber vi med. Vi samler inn informasjon fra alle 250 registrerte mellomlagre. Mengden returasfalt har økt de siste årene, men det har også vært stigende produksjon av asfalt i den samme perioden. Det betyr at vi genererer mer returasfalt, forteller seniorrådgiver i Veiteknisk Institutt Roar Telle.

Samlet mottak av returasfalt i 2017 var 1,1 millioner tonn, og gjenbruk (anvendelse) var på 1,2 millioner tonn, opp drøyt 200.000 tonn fra året før. Lagerbeholdningen av returasfalt var nesten 1,5 millioner tonn i 2017. 

Gjenvinningsgraden, forholdet mellom anvendt og mottatt returasfalt, var i 2017 på 111,9 prosent. Det vil si at det ble brukt mer mellomlagret asfalt enn det ble mottatt det året.

Ville tidlig på banen med gjenvinning

KFA har fulgt opp gjenvinning av asfalt siden 2001. Etableringen skjedde i sin tid fordi næringen ønsket å ta vare på eget «avfall».

– Det er jo ikke egentlig avfall, men en ressurs. Aktørene i næringen ønsket å ta vare på denne ressursen på en måte som miljømyndighetene ville være fornøyde med. På den tiden så miljømyndighetene på mange ulike næringer, og la føringer på hvordan håndtering av avfall og gjenbruk av ressurser skulle gjøres. Ett eksempel er returordningen for bilbatterier.

Styret i KFA er sammensatt med representanter fra asfaltprodusenter og Statens vegvesen. Selve driften av KFA er satt bort til Veiteknisk institutt, etter utlysning av kontrakten.

Vårt mål er gjenbruk av all asfalt. Utfordringen er at ikke all asfalt blir gjenbrukt på en optimal måte.

– Ordningen blir finansiert av et miljøgebyr på bitumen på veiformål i Norge. Avgiften er lik for alle aktørene, og er derfor ikke konkurransevridende på noen måte. Det er stor aksept for det gebyret i næringen. 

Innen asfalt fant aktørene sammen før myndighetene dukket opp for å gi føringer. De kom selv med et opplegg, som vi mener er tilfredsstillende for denne næringen. Opplegget ble presentert for miljømyndighetene, og de har så langt vært svært fornøyd med den måten aktørene i asfaltnæringen har ordnet dette på, sier Telle.

Kan bli bedre på gjenbruk

– Vårt mål er gjenbruk av all asfalt. Utfordringen er at ikke all asfalt blir gjenbrukt på en optimal måte. I visse tilfeller bruker vi dette til kantfylling eller andre formål hvor vi ikke utnytter spesielt bindemiddelet på nytt. Spesielt bruk av bindemiddel på nytt er veldig miljøvennlig. Slik gjenbruk erstatter nytt bitumen i asfaltproduksjon. I dag jobber vi derfor med å få til en mer optimal bruk av returasfalten. Vi må etablere bedre sorteringssystemer, slik at de mest høyverdige asfaltdekkene – som freses av ved nyasfaltering – ikke blir blandet med tilfeldig returasfalt. Vi ønsker å beholde denne sorteringen separat. Da kan de gå inn i produksjonen av nye, høyverdige dekker. Det er ikke umulig å få til dette.

Det er jo ikke egentlig avfall, men en ressurs. Vårt mål er gjenbruk av all asfalt. Utfordringen er at ikke all asfalt blir gjenbrukt på en optimal måte.

– KFA hjelper også de som driver mottak av returasfalt. Vi tar også initiativ til forsknings- og utviklingsarbeid, der det er behov for det. KFA er direkte involvert i styringen av feltforsøk, gjenbruk og så videre. En ny driver de senere årene er de temmelig hårete målene om Co2-reduksjon i Nasjonal transportplan (NTP). I den sammenheng vil gjenbruk av asfalt bidra svært positivt. Da vi startet KFA var det ikke samme fokus på reduksjon av Co2-utslipp, selv om de negative konsekvensene av det var kjent.

Denne vinteren har KFA også utviklet en ny veiledning for alle som er involvert i gjenbruk av asfalt på en eller annen måte; mottakere av returasfalt, stat, fylkeskommune og kommune, rådgivere, produsenter, entreprenører og andre brukere av asfaltgranulat.

Veiledningen er ment som en rettledning i riktig og god bruk av returasfalt, og kan lastes ned på www.asfaltgjenvinning.no