– Droner kan være nyttig i tilfeller der vi blir tilkalt etter et skred. Da må vi vurdere om det er trygt å åpne veien igjen. Vi trenger ferskvaredata fra terreng og snøoverflate, slik at veieier kan ta en mest mulig faktabasert avgjørelse, forteller prosjektleder Tore Humstad, som er skredfaglig rådgiver i Statens vegvesen.

Prosjektet GEOSFAIR (Geohazard Survey from Air) tester droner med kamera, radar og laserskanner. Informasjonen skal hjelpe skredspesialistene med å gi bedre råd til driftspersonell, som i sin tur tar avgjørelser om stengning og åpning. Målet er bedre sikkerhet og høyere oppetid på veien, ifølge Statens vegvesen.

Tester over to vintere

– I fremtiden ser vi for oss å bruke dronestasjoner på de viktigste fjellovergangene. Et mål er at dronene kan styre seg selv, etter at de har fått oppgaver av oss. I vinter skal vi teste teknologien på Strynefjellet, på riksvei 15 mellom Stryn og Skjåk.

– Strekningen der går gjennom Grasdalen. Den dalen er både skredutsatt og gjenstand for flere forskningsstudier. I dette området skal vi samle inn data som presenteres for en gruppe som skal lage skredvarsler, basert på den informasjonen. Det blir også en referansegruppe som ikke får tilgang til disse dataene. De skal også lage skredvarsel, for det samme området. Forskjellene mellom de to gruppene skal analyseres for å kunne si mer om nytteverdien av droner, forklarer Humstad.

– Den sensoren vi tror vi får mest bruk for, er en liten laserskanner (LIDAR) som festes til dronen. Vi venter at de første delkonklusjonene blir gjort etter denne vinteren. Vi har med oss en student som skriver en masteroppgave basert på dette prosjektet, og det er svært nyttig for oss. Masteroppgaven skal ferdigstilles i juni.

Bruker SINTEF på teknologi

Neste vinter skal forskerne ut igjen, og da skal de jobbe mer med autonomi. Sammen med SINTEF, NGI (Norges geotekniske institutt) skal Statens vegvesen prøve ut dronestasjonsteknologi, og finne en arbeidsform der de ikke alltid må dra ut selv.

– Vi regner med å være ferdig med prosjektet på forsommeren 2024.

SINTEF bidrar med sin kunnskap om droner og tilhørende programvare. De skal hjelpe Statens vegvesen med å finne ut hvilke krav de skal stille til maskinparken, samt hvordan de best utvikler programvaren.

– Målgruppen vår er geologer som allerede er gode på å vurdere skredfare. Det er altså ikke ekstremt gode dronepiloter vi er ute etter. Dette verktøyet må være enkelt å bruke for dem, sier Humstad.

Forsker Bastien Dupuy jobber som arbeidspakkeleder i SINTEFs team i dette prosjektet. Han forteller at de benytter ulike typer sensorer, og at de har et mål om kjapt å kunne gi et samlet bilde av forholdene i området, basert på flere ulike kilder.

– For oss er det veldig spennende at det vi lager skal brukes så praktisk. Ofte er det jo slik at vi forskere jobber med mer teoretiske problemstillinger. Her er alt brukerorientert. Vi jobber tett med Tore og Statens vegvesen, og det er gøy å jobbe med noe så praktisk, konkret og nytteorientert.

– Vi jobber også med sensorer som analyserer snøen under overflaten. Vi bruker en georadar, som sender ut elektromagnetiske bølger inn i snøen. Dette gir oss informasjon om lagene og forholdene også dypere ned. Dette er svært lovende teknologi, men den er ennå ikke helt ferdig utviklet til operativ bruk. Vi ser for oss at dette er noe vi kan bruke noen år frem i tid, mener Dupuy.

NGI tror på GPR-teknologi

NGI bidrar med egne droner og sensorer, og med deres snøskredkompetanse og logistikk. De skal blant annet bidra til å verifisere at den teknologien de benytter faktisk understøtter det skredfaglige formålet i prosjektet.

– Snøskred avhenger av topografi, vær og hvordan den enkelte snøpakken er bygget opp. Vi ser etter «svake lag», hvor lagene over og under ikke er så godt festet til hverandre. Ved en tilleggsbelastning, for eksempel en forbipasserende skiløper, kan et skred bli utløst, forklarer teknisk ekspert og arbeidspakkeleder hos NGI, Regula Frauenfelder.

– Finner vi svake lag i en snøprofil vi har gravet, ser vi hvor mye snø som ligger over. Utfordringen er at denne informasjonen er ferskvare. Det er ikke slik at det som er farlig i dag, nødvendigvis er så skummelt om en måned.

– Litt av utfordringen er at vi ikke vet så mye om snøpakken i de områdene hvor vi ikke har gravet ssnøprofiler og sett hvordan det ser ut. Det er her GEOSFAIR kommer inn. Dette prosjektet kan hjelpe oss med å se regionale forskjeller, også på steder der vi ikke fysisk har vært ute og testet snøpakken.

– Vi har stor tro på GPR-teknologien (Ground Penetrating Radar), som gjør at vi kan se gjennom snøpakken. Utfordringen er å raskt overføre denne informasjonen som et varsel, slik at brukere kan tolke hva det betyr. Det er ganske kompliserte greier, og det tar tid å prosessere all informasjonen, sier Frauenfelder.