”Skyt på alt som rører seg”, lyder klisjeen fra film og TV fra den gang John Wayne ryddet opp når ting ble vanskelig. I dag bør det kanskje hete ”registrér alt som endrer seg”. For det er dit vi skal, mener både administrerende direktør i Geomatikk Geir Hansen, og Astrid Hvattum – som leder forretningsutvikling og innovasjon i Geodata:

– I dag ønsker våre kunder å bli mer datadrevne. Mange jobber med å finne bedre måter å sammenstille informasjon på tvers av siloer og fagsystemer. Det handler om å sette data i kontekst, for å finne riktige og oppdaterte svar på akkurat det du trenger å vite – uansett om du jobber i Statens vegvesen, Telenor, Miljødirektoratet eller Altibox.

Finner fakta

Geodata leverer geografiske data og tilhørende teknologi og tilpassede løsninger. De har jobbet med geografiske informasjonssystemer, geografiske data og teknologi siden oppstarten i 1988.

– En av de største fordelene med geografiske data er dokumentasjon av informasjon i både tid og sted, med muligheter for å se og forstå endringer over tid. Stedfestede data gjør det også mulig å visualisere den fysiske verden rundt oss. Det gjør det enklere å ta den rette beslutningen, om det gjelder plassering av en mast, eller for at Norge AS skal forstå behov for endringer som resultat av klimautfordringer.

– Gjennom pandemien har vi sett hvor viktig det er å visualisere informasjon, hvor viktig det er å skape et felles og oppdatert bilde av virkeligheten, slik at vi lettere kan bli enige om de faktiske forholdene. Det er viktigere enn noen gang, med en hverdag fylt med fake news og ekkokamre i ulike sosiale medier.

– For aktørene i anleggsnæringen er geografisk informasjon helt grunnleggende. Nye veier, Bane NOR og Statens vegvesen jobber allerede med informasjon om tid og sted, uansett om det om gjelder ressursforvaltning, urbanisering eller miljøtiltak. De trenger å forstå så mye som mulig om hvor vi bor, hvordan vi beveger oss, og hvordan dette vil se ut i fremtiden.

Kartlegger mer

Under bakken ligger det også mye informasjon og infrastruktur. Mye av det er samfunnskritisk, og noe kan ta livet av den som ved et uhell graver den opp.

Foto: Geodata AS

– Den største bekymringen for oss i næringen er ulykker med høyspentkabler i bakken, samt de kablene som kobler sammen mange ulike ting. Skal du grave noe sted, skal du sende inn en graveforespørsel – og få den godkjent. Det er gode grunner til at det er slik, forteller påtroppende sjef i tjenesteleverandøren Geomatikk, Geir Hansen.

– Fremover blir min store jobb å sørge for at ting blir godt nok dokumentert. Vi må fange opp alt som ligger der ute. Vi må komplettere dokumentasjonen, i kombinasjon med nøyaktighet. Det er et mål om fortetning i byene våre. Vi skal bygge mer i allerede tettbygde strøk. Det gir en økning i tettheten også på infrastrukturen i bakken. Det leder til en enda mer kompleks infrastruktur, som i stadig større grad vil henge sammen.

Geomatikk leverer tjenester og løsninger til netteiere, entreprenører, rådgivende ingeniører, det offentlige og samfunnet for øvrig. Selskapet beskytter samfunnets nervetråder, sier de selv. Og de bidrar til å digitalisere Norge.

– Avhengigheten av infrastrukturen som er gravet ned i bakken blir stadig større. Pandemien har tydelig vist hvor avhengig vi er av fiber. Det er dessuten langt fra det eneste som finnes under bakken. Der går det strømkabler, vann- og avløpskabler, gass og fjernvarme. Dette er nervetråder i samfunnet vårt, og de blir – sammen med urbanisering og digitalisering – stadig viktigere.

– Det er mye snakk om åpen tilgang til ulike kartdata, men her er det mange hensyn å ta. Mange eiere av infrastruktur regner dette som forretningshemmeligheter. Folk med skumle hensikter kan gjøre temmelig mye ugang, dersom de vet hvordan strømnettet eller fibernettet henger sammen. Vi er nødt til å ha svært høye krav til sikkerhet.

Bringer mer bærekraft

Om 20 år bruker vi ikke lenger begrepet ”geodata”, mener Hvattum. Da vil standarden være at data er knyttet til hvor og når det oppsto eller knyttet til objektet det beskriver.

– Vi vil i langt større grad tenke at offentlig informasjon er en samfunnsressurs. Den type data vil være tilgjengelig på en langt enklere måte. Videre er det lov å håpe på at Norge og resten av verden vil være enige om standarder, som for eksempel hvordan vi måler bærekraft. Med et felles sett av indikatorer kan både organisasjoner og myndigheter forholde seg til konkrete mål, hvor status kan måles. Markedet kan også få verktøy til å velge det mest bærekraftige alternativet.

– Jeg tror veldig på den generasjonen som vokser opp nå. For dem er det naturlig å tenke tverrfaglig. Det gjør dem godt posisjonert til å hjelpe oss med de store spørsmålene vi står overfor, som hva som skal til for å bygge et bærekraftig Norge. De kan komme med helt nye ideer for hvordan vi kan angripe globale klimautfordringer.