Bygge- og anleggsplasser i Norge slipper årlig ut cirka 854 000 tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Det tilsvarer over to millioner fat med olje brukt, eller nesten tilsvarende det årlige forbruksbaserte avtrykket til innbyggerne i Tromsø kommune.

På veien mot mindre forbruk står bruk av elmaskiner på anleggsplasser som en mulig løsning, om enn en løsning som kommer med ulike utfordringer, ifølge Erik Handal Nilsen, avdelingssjef for areal og samferdsel i COWI.

– Maskinene er fortsatt dyre fordi de store produsentene enda ikke har serieproduksjonsløsninger. Norge ligger likevel langt fremme i bruken av elmaskiner, men vi venter enda på krav som kan gjøre etterspørselen høy og dermed prisene lavere, forklarer han.

Tøffe tak

På riksvei 509, investerte Bjelland AS i to Cat 320 Z-line-gravemaskiner med hurtiglader. Maskinene veier over 25 tonn og kan dermed håndtere de tøffe takene som kreves på anleggsplass i samferdselsprosjekter. Elmaskiner er brukt på flere prosjekter i Norge tidligere, men spesielt for dette prosjektet er at de brukes til masseflytting og fullverdig veibygging på jomfruelig mark.

– Satsing på klimareduserende tiltak er et viktig satsingsområde for Statens vegvesen de kommende årene og vi ønsker å være pådriver i en omstilling til utslippsfrie anlegg. I en overgangsfase frem mot utslippsfrie anleggsplasser så er det viktig å få prøvd ut dette i praksis slik som her på dette prosjektet. Det gir oss verdifull erfaring i arbeidet med å redusere klimagassutslippene i anleggsektoren, sier Geir Strømstad, prosjektleder i Statens Vegvesen.

Bruken av elmaskinene er fremdeles mindre lønnsom enn ved bruk av dieselmaskiner, selv med støtte fra Enova. Takket være en ambisiøs byggherre som har akseptert en høyere pris har man likevel valgt å gjennomføre.

– I tillegg til noe lengre byggetid er det også behov for bruk av flere ressurser, for eksempel en «cable guy» (en referanse til Jim Carrey-filmen fra 1996) som trekker en bil med en stor henger og bruker cirka tre timer om dagen til å forsyne maskinene med strøm. I tillegg trenger man en del ekstrautstyr i form av kabler, strømskap, ladehengere, osv., forklarer Joakim Hetland, daglig leder i Bjelland entreprenører.

Veien mot verdiskaping

Prosjektet hvor maskinene brukes omfatter utvidelse av cirka 2,5 kilometer av dagens vei fra to til fire kjørefelt og sykkelvei/fortau fra Sør-Tjora til Kontinentalvegen på riksvei 509. I tillegg kommer en arm ned mot havn og næringsområder i Risavika i Tananger. Anleggsperioden strekker seg fra oktober 2022 til august 2024.

Basert på erfaringene fra riksvei 509 har Statens Vegvesen, Bjelland og COWI også flere ideer til hvordan man best kan lykkes med utslippsfrie anlegg.

– Byggherre må i en overgangsfase akseptere høyere pris og redusert kapasitet, og lengre byggetid og behov for flere ressurser. Vi ønsker selvfølgelig å bevege oss videre fra dette og gjøre det både rimelig og effektivt, men per i dag er det også utfordringer knyttet til lading og drift. Når maskinen holder en halv dag og 40–50 minutter går med til lading, blir dette et innhugg i produktiviteten, sier Hetland i Bjelland.

Hetland lister også opp flere faktorer som skal til for å lykkes:

• Samspill i tidlig fase mellom byggherre, lokalt elkraftselskap, leverandører og entreprenører.
• Prosjektspesifikke vurderinger. Ikke alle prosjekter er egnet for dagens elmaskiner.
• Oversikt over utslippsfritt utstyr.
• Støtteordninger fra offentlige myndigheter som Enova.
• Forutsigbarhet med tanke på budsjetter og krav i ulike prosjekter.

Prosjektet stiller også krav til at elektrisk drevne maskiner ikke skal lades med aggregat som går på biodrivstoff eller fossile drivstoff.

Verdifulle erfaringer

En ny rapport fra rådgivningsselskapet Capgemini peker også på at det er viktig med økt samarbeid mellom ulike aktører og å tenke utover de eksisterende kravene og utforske nye muligheter. Digitalisering og kunstig intelligens for optimalisering av prosesser og energistyring, nevnes som eksempler på innovative tiltak.

– Når du betaler millioner av kroner for elmaskiner, må det være verdt det på et eller annet vis. Det kan være verdi i form av at man bygger et erfaringsgrunnlag til bruk i senere prosjekter, ved at man sparer miljøet og klimaet, eller verdi i kroner og øre. Sistnevnte er ofte det viktigste om man driver forretning, og derfor trenger vi både reguleringer og insentiver for å kunne drive lønnsomt, sier Hetland.

Erik Handal Nilsen i COWI forteller at de tar med seg erfaringene fra dette prosjektet i sin rådgivning på nye prosjekter for både Statens vegvesen og andre kunder.

– Det er svært få prosjekter av denne typen som er utført, så erfaringsoverføringen gir stor merverdi for våre kunder på prosjekter som får samme krav, men som er under planlegging. Da kan man prosjektere løsninger og legge til rette for optimal drift med utslippsfritt utstyr allerede i prosjekteringsfasen. Jo før vi tenker på dette, jo bedre og mer bærekrafts- og kostnadseffektive blir løsningene.