Hun eksemplifiserer med gamle fyllinger. De hundre år gamle fyllingene ble ofte bygget med stedegne masser, masser av en kvalitet som ikke ville blitt brukt i dag.

– Når en slik gammel fylling ryker, kan det kreves omfattende masseutskifting for å bygge den opp igjen, sier hun.

Villere vær en økende trussel

Uvær har skylden for brorparten av flommene og skredene som skaper problem for trygg jernbanetrafikk. Variabelt terreng som dype daler eller brede elvesletter, bidrar med ulike utfordringer. Mens snøskred og steinsprang skaper de største problemene mot kysten i nord og vest, der fjellsidene er høyest og nedbøren mest intens, kan jord- og flomskred også oppstå i «snillere» terreng og utgjør dermed en utfordring over hele landet.

– Skråningene er formet av været som har vært over lang tid, altså klimaet. Sannsynligheten for nye skred er derfor stor når nedbørsmengden og intensiteten overskrider det som var vanlig før, sier Ragnar Moholdt, geotekniker ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Han ser at til tross for utfordringene jernbanen møter, går det som regel bra. Men han uroer seg for fremtiden.

– Det bekymrer meg at ekstreme værhendelser ser ut til å komme oftere og oftere. Det vil kreve store bevilgninger til både drift, vedlikehold og fornyelse hvis målet er at jernbanen fremover skal stenges sjeldnere og være mer pålitelig for passasjerene, sier Moholdt.

Sikring

Det er summen av de mange enkelttiltakene som bidrar til en sikrere jernbane.

– Det kan være kraftige fanggjerder som stopper stein eller løsmasser, stive støtteforbygninger som holder snøen på plass i fjellsidene, eller bolter og nett som «limer» steinene fast til fjellet, sier Simmenes fra Bane NOR.

Der faren for skred er ekstra stor kan det bli nødvendig å bygge helt nytt, og legge linjen i tunnel.

Hold stikkrennene åpne

Dersom antakelsen om mer nedbør i fremtiden slår til, blir god drenering enda viktigere. Det gjelder både i sideterreng og under selve jernbanelinjen. Stikkordet er åpne stikkrenner. De tettes lett igjen av kvist, kvast, jord-, flom- eller sørpeskred, eller ispropper om vinteren. Uansett årsak blir resultatet det samme: Stikkrennen fungerer ikke lenger som en stikkrenne, men er blitt en propp i dreneringssystemet.

Trine Helle Simmenes. Foto: Bane NOR

– Når vannet demmes opp på oversiden av jernbanen, kan fyllingen av løsmasser briste eller vaskes ut, slik at bare jernbanesporet står igjen i luften, sier Moholdt.

For å motvirke at utvasking av løsmasser skaper hengende jernbanespor, med faren for avsporing det medfører, kan det legges inn flere overvannsrør som reserveløp, slik at overvannet dreneres bort selv om stikkrennen skulle gå tett.

– Dette kombineres gjerne med nye bekkeinntak, rister, erosjonssikring langs vassdragene, og dreneringsgrøfter i sideterreng, fortsetter Moholdt.

Simmenes bekrefter at vann på avveie, på grunn av gamle og underdimensjonerte dreneringssystem, flere steder skaper utfordringer for sikker jernbanedrift. Derfor kartlegger Bane NOR den potensielle flomfaren som stikkrennene utgjør, og beregner deres kapasitet sett i forhold til 200-årsflom med klimapåslag.

– Vi kartlegger både stikkrenner og sideterreng på alle banestrekninger etter en felles metodikk, slik at vi kan sammenligne og prioritere riktig bruk av midler på tvers av regioner, sier Simmenes.

Oppgradering av gammel infrastruktur

Vedlikehold er alfa og omega, så utenom å sikre at stikkrenner og kulverter bygges med god nok kapasitet til å kunne takle store vannmengder, må de vedlikeholdes og holdes åpne.

Fortsatt finnes det mange gamle stikkrenner med for liten kapasitet til å ta unna flomvannet. Der det er plass, legges det derfor inn nye stikkrenner med større dimensjoner. Hvis det ikke er plass til større stikkrenner, legges det inn ekstra flomløp.

– Det er behov for slike oppgraderinger på banestrekninger over hele landet, sier Simmenes.

Jevnlige kontroller av skjæringer, fyllinger, tunneler, stikkrenner og grøfter skal avdekke hvor det er størst behov for vedlikehold eller fornyelse. Naturlige prosesser og menneskelige inngrep i sideterreng må også overvåkes. Skader som oppdages under disse kontrollene, skal repareres fortløpende.

Varsle vær

Siden de fleste hendelser med skred og flom skyldes (u)vær, har Bane NOR værberedskap for å kunne beskytte jernbanen. Hvor og når kommer neste snøstorm, omslaget i været som destabiliserer snøen oppover fjellsidene, det store lavtrykket med massive nedbørsmengder, eller det lokale byggesystemet med fare for styrtregn?

– Vi har ulike beredskapsnivå etter hvor heftig uværet er. Vi kan sette inn tiltak som for eksempel ekstravisitasjoner, saktekjøring eller stenging, sier Simmenes.