Et stadig tøffere klima betyr større påkjenninger for bygninger og infrastruktur. Økt urbanisering gir kamp om ledig areal. En løsning er å bygge mer under bakken.

I økende grad bygges det infrastruktur i, og tett inntil, byområder. På grunn av stor allmenn aktivitet kan det være bra å få denne bort fra overflaten.

Bare fantasien setter grenser for hva som kan plasseres under overflaten, mener sjefforsker Eivind Grøv ved SINTEF.

Høyspent under bakken

I byene begynner det å bli begrenset med plass. Ny infrastruktur må derfor i mange tilfeller legges under bakken, sier Thor Skjeggedal, faglig sekretær i NFF

Norge har en rekke parkeringsanlegg i fjell, og også mange vannkraftverk. Nå ser vi at det mange steder i verden lages tunneler for høyspentlinjer.

Det er ikke mange land som tar ut mer tunnelmasse enn Norge

– For det første skåner man kulturlandskapet, det er ikke så mange som synes store master er spesielt vakkert. For det andre frigjør man areal til blant annet boligbygging, sier Skjeggedal.

Vi er også velsignet med godt og stabilt fjell som gjør det mulig å bygge ulike typer anlegg under bakken, nevner Skjeggedal.

Også Grøv påpeker gode grunnforhold.

Tilstanden veksler fra god til dårlig bergmasse. Man må ha kontroll på kvaliteten når man bygger, men det dårlige berget er stort sett i mindre soner, sier han.

Berg er det beste byggematerialet som finnes, mye bedre enn betong og stål. Vi kan bruke berget selv i større grad, det har høyere stivhet enn betong, mener Grøv

Skjeggedal er ikke ubetinget enig.

– Berg er meget bra byggemateriale, men vi må også tenke på hvordan de underjordiske konstruksjonene skal driftes. Fjellet er solid nok, men det skal vedlikeholdes. Da må vi også inn med betong og andre materialer.

Uante muligheter

Skjeggedal tror beslutningstakere ikke i tilstrekkelig grad er klar over mulighetene for å bygge under jord.

Anlegg som bygges i fjell under bakken er gunstige på flere måter. De står imot påvirkning utenfra og er også enkle å stenge for uvedkommende, sier han.

Grøv mener vi burde tenke på nye former for anvendelse, blant annet når det gjelder kraftproduksjon i fremtiden.

Undergrunnen har i lang tid vært tatt i bruk til vei og baner, men man bør kunne utnytte rommet også til annen infrastruktur, sier Grøv.

– Man kan bruke mer kjernekraft i stedet for kull og fossilt, særlig i land der grønn energi er en mangelvare. Kjernekraften er ikke forurensende i seg selv, men det er en del faremomenter med produksjonen. Brann i reaktoren, sabotasje og naturkatastrofer kan gi alvorlige konsekvenser. Men får vi plassert kjernekraftverket ned under overflaten, fjerner vi sikkerhets-risikoen, sier han.

Berg er det beste byggematerialet som finnes, mye bedre enn betong og stål

Med tilgangen Norge har på ren og billig elektrisitet blir det neppe satset mye på kjernekraft i de nærmeste årene. Men datalagring er i skuddet.

Det er veldig bra å få serverparkene inn i fjell. Der er de sikret mot uvedkommende, i tillegg til at det er driftsmessige fordeler med jevn, sval temperatur, sier Skjeggedal.

Viktig kompetanse

Norge er langt fremme på bergkompetanse. Både rådgivende ingeniører og entreprenører har hatt store oppdrag i andre land.

Det er ikke mange land som tar ut mer tunnelmasse enn Norge. De siste årene har det ligget på rundt 7 millioner kubikkmeter fast masse årlig, forteller Skjeggedal.

Vi har lært oss å lese bergmasser, og å gjøre nødvendige tiltak for å sikre tunneler og bergrom ut i fra bergmassens kvalitet. Norge sitter på en enestående kompetanse på bruk av berggrunn som byggemateriale. Man må vokte seg for ikke å miste denne kunnskapen, formaner Grøv.