Hvert år er det et sted som får hjelp fra dyktige studenter ved NMBU til å finne ut hvordan byen eller tettstedet bør utvikles. I år var det Narvik.
Disse studentene tar et kurs ved Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU. Kurset er også tilgjengelig for institutt for by og regionplanlegging. Der fordyper studentene seg i et sted og velger prosjekter i tråd med kommunens ønsker og nasjonale mål om nullvekst i biltrafikken. I år var det Narvik som var prosjektsted. Byens hovedgate, E6 (Kongens gate), var hovedtema.
Marianne Dobak Kvensjø leder arbeidet med areal og samfunnsutvikling i Narvik kommune. Hun er imponert over resultatet og nivået på studentoppgavene:
Narvik har flere utfordringer med sentrum som kan gjøre det tidvis vanskelig å finne gode løsninger for. Det har derfor vært utrolig spennende og gøy å bli sett på med helt nye øyne og få nye impulser til hvordan vi kan få til et mer levende sentrum.
Hun sier kommunen jobber med sentrumsutvikling og kommer til å bruke studentoppgavene.
I løpet av høsten vil vi sammen med politikerne og andre sentrale aktører gjennomgå oppgavene for å se om det er deler av dem som kan la seg realisere. Jeg er sikker på at flere av forslagene i oppgavene vil kunne gjennomføres enten på kort sikt eller litt lengre sikt.
Lærerikt for andre
Mange byer og tettsteder har en europa- eller riksveg gjennom sentrum.
I disse oppgavene er det mye nyttig å hente for andre kommuner og vegvesenet selv om hvordan en analyserer et byområde og tenker gateutforming. Til sammen har studentene lagt ned ca ti årsverk. Verken en kommune eller Vegvesenet har ressurser til å gå så grundig inn i materien.
Det sier Einar Lillebye i Statens vegvesen som er professor i by- og gateplanlegging ved instituttet for landskapsarkitektur. Han underviser studentene og er ansvarlig for kurset om planlegging og utforming av gater og byrom.
Vegvesenet har laget en formingsveileder for E6 som skal detaljutformes, pluss at det skal lages en bypakke for Narvik.
Studentoppgavene er et veldig godt grunnlag for videre arbeid med dette, sier Lillebye.
Vi må tenke på en ny måte
Åtte grupper, fordelt på 37 studenter, har hatt åtte svært ulike oppgaver å jobbe med.
Christian Fredrik Leknes-Kilmork synes det har vært veldig spennende både å jobbe med egen oppgave og å følge de andres arbeid og se det i sammenheng med sitt eget
Dette har vært et av de første fagene der vi går spesielt inn på utforming av gater og byrom på denne måten, og er en ny måte å tenke på. Det har også vært motiverende å jobbe med et fag der andre også har vært involvert og har vist stor interesse som Narvik kommune og det lokale Statens vegvesen. Det har gitt oppgavene en ekstern dimensjon som ikke alltid dukker opp i studiesammenheng.
Leknes-Kilmork sier noe av det mest lærerike har vært å prøve å finne nye, innovative løsninger på utfordringer knyttet til gateutforming, trafikksikkerhet og trafikkavvikling.
Kurset har også forberedt oss godt når det kommer til å kunne argumentere for løsninger når vi kommer i arbeidslivet– enten det dreier seg om shared space, grønnere gater eller bedre sykkeltilpasning.
Byer på Narviks størrelse og med slik utviklingstrend må tenke litt annerledes om byutvikling enn større byer med mer konstant vekst. Å jobbe for å dyrke det Narvik har av styrker og det som gjør byen spesiell har derfor vært viktig – og ekstra spennende.