Regjeringen sender nå til Stortinget en proposisjon om lovendringer som er nødvendige for å innføre EUs fjerde jernbanepakke i norsk rett. Pakken er en samling med nye regler for jernbanesystemet i Europa. Disse reglene handler om å forenkle og harmonisere prosessene for å godkjenne nytt togmateriell og gi sikkerhetssertifikat til togselskaper. I tillegg innføres krav som legger til rette for økt bruk av konkurranse på likeverdige vilkår. Samtidig bes Stortinget om å gi samtykke til at de direktivene og forordningene som til sammen utgjør EUs fjerde jernbanepakke tas inn i EØS-avtalen.

– Det europeiske jernbanesystemet må fungere bedre og mer effektivt, i tillegg til at vi må legge til rette for mer innovasjon og ny teknologi. Forslagene til lovendringer som vi nå legger fram for Stortinget, vil gi et solid rammeverk for dette. Samtidig vil de danne grunnlag for en enda bedre sikkerhetskultur i både Norge og Europa for øvrig, sier samferdselsministeren.

Færre byråkratiske hindre og nasjonal involvering

EUs jernbanebyrå (ERA) vil etter de nye reglene få myndighet til å treffe vedtak om kjøretøytillatelser og tildeling av sikkerhetssertifikat for virksomhet som skal foregå i flere land. Hittil har det vært nødvendig å få innhente dette fra hvert av de ulike landene som det har vært aktuelt for togselskaper å kjøre tog i. I prosessen skal EUs jernbanebyrå alltid involvere de nasjonale sikkerhetsmyndighetene. Her må ERA ta hensyn til eventuelle særegne, nasjonale krav fra de enkelte land. For Norges del omfatter dette blant annet klimatiske forhold og egenskaper ved strømforsyningsanlegget.

Enklere og harmoniserte prosedyrer for å gi sikkerhetssertifisering av togselskaper og godkjenning av togmateriell gir lik og mer effektiv saksbehandling, færre byråkratiske hindre og legger til rette for at man får nytt togmateriell raskere ut i markedet.

Regelverket åpner for øvrig for at den nasjonale sikkerhetsmyndigheten fortsatt kan utstede sikkerhetssertifikat til togselskaper og godkjenne togmateriell hvis bruksområdet er begrenset til jernbanenettet i ett land. I Norge er det Statens jernbanetilsyn som er nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Statens jernbanetilsyn skal føre tilsyn – akkurat som før

I de sakene der ERA treffer vedtak, vil det være de nasjonale sikkerhetsmyndighetene som har ansvaret for oppfølgingen gjennom tilsyn, slik som i dag. Kravene til tilsyn forblir de samme som før, og det blir dermed ingen vesentlig endring i Statens jernbanetilsyns rolle som tilsynsmyndighet.

Selv om det er ERA som har gitt et togselskap tillatelse til å kjøre tog i Norge, kan likevel Statens jernbanetilsyn stanse driften når sikkerhetsmessige hensyn krever det. Den fjerde jernbanepakken endrer ikke på dette.

Sikkerhetsnivået skal opprettholdes eller styrkes

Generelt er sikkerheten på jernbanen i både Norge og Europa ansett for å være høy. Den fjerde jernbanepakken legger til rette for å styrke den ytterligere.

De fleste sikkerhetskravene er allerede felles for jernbanenettene i Europa. I tillegg kan de ulike landene beholde nasjonale sikkerhetskrav. Det legges dessuten opp til en styrking av samarbeid og utveksling av "best practice" mellom landene når det gjelder tilsyn.

Ingen endringer i krav til lokførere

Fjerde jernbanepakke fører heller ikke til endringer i krav til opplæring og kompetanse for lokførere. For å kunne kjøre tog i Norge, må lokførere ha sertifikat som omfatter kompetanse for kjøring på de aktuelle norske strekningene med det aktuelle togmateriellet, og beherske norsk på et gitt nivå.

Mer konkurranse skal gi en bedre jernbane

Konkurranse er et virkemiddel som skal bidra til et bedre togtilbud, åpne jernbanesektoren for mer innovasjon og sikre at det offentlige betaler riktig pris for persontogtransporten.

Jernbanepakken medfører likeverdige vilkår for markedsadgang og muligheten til å tilby og utføre jernbanetjenester i Europa. Jernbanesektoren i Europa har hatt utfordringer med nasjonale særordninger som har gjort det vanskelig for nye aktører å etablere seg med nye, gode tjenester. Dette har bidratt til å svekke jernbanen i konkurranse med blant annet veitransport.

Konkurranse blir hovedregelen – men ingen regel uten unntak

Som en del av jernbanereformen har regjeringen startet innføringen av konkurranse om persontogtilbudene. Erfaringene med konkurranserundene som hittil har vært gjennomført i Norge, er positive. EUs fjerde jernbanepakke legger opp til at alle avtaler om statlig kjøp av persontogtransport som hovedregel skal tildeles etter konkurranse.

Under gitte forutsetninger åpner regelverket for at staten kan direktetildele denne typen avtaler, slik staten tidligere har gjort med Vy (før NSB). Dette gjelder særlig hvis det foreligger særlige omstendigheter som gjør at direktetildeling av kontrakten vil gi bedre kvalitet på tjenestene og/eller høyere kostnadseffektivitet.

Jernbanen skal ikke privatiseres

Fjerde jernbanepakke inneholder ingen krav til at staten skal gi fra seg eierskapet til jernbanen. Regjeringen har ingen planer om å sette ut ansvaret for å forvalte jernbaneinfrastrukturen i Norge til private aktører. Statsforetaket Bane NOR har ansvaret for drift, vedlikehold, utbygging og planlegging av jernbaneinfrastruktur- og eiendom i Norge.

Stortingets behandling

Stortinget vil nå behandle lov- og samtykkeproposisjonen. Departementet har gjort en grundig og helhetlig vurdering av forholdet til Grunnloven og EØS-avtalens ordninger for myndighetsutøvelse, ogkommet frem til at dette kan vedtas av Stortinget med alminnelig flertall.

Det er lagt vekt på at denne myndighetsoverføringen skjer på et teknisk og begrenset område med et betydelig innslag av harmoniserte krav og få nasjonale regler. Den nasjonale innflytelsen er sikret gjennom medvirkning i vurderingen av de nasjonale reglene og deltakelse i byråets arbeid. Selve trafikkutøvelsen vil være gjenstand for nasjonal kontroll og håndheving.