”Det går alltid ett tog” er den klassiske Fleksnes-sketsjen hentet fra en trang togkupè på 70-tallet. Denne over 40 år gamle episoden skildret ubehaget som vi opplever ved å sitte tett sammen. Reisen ble ekstra ubehagelig med en lite hensynsfull og usmakelig Fleksnes i samme togkupè. Men alle i denne sketsjen fikk ihvertfall sitteplass. Kan vi forvente det i fremtiden? Å få lov til å sitte, altså?

Kronikk av Lars Johan Andresen, divisjonsdirektør Mobility i Siemens.

For behovet for plass vil være enormt fremover. Ikke bare på toget, men også på t-banen eller trikken for den saks skyld. Jernbanedirektoratet spår en vekst i passasjerantallet på 170 prosent frem mot 2050. Med andre ord nesten en tredobling av dagens reiser på 66 millioner (2016).

Vi må komme igang. Nå! Og helst før det blir for sent. Vi ønsker vel ikke å måtte gjøre som kineserne, som har egne ansatte som presser og dytter folk inn på toget

Lars Johan Andresen

Veksten i og rundt byene, og da spesielt i Oslo, er ventet å bli enda brattere. Ikke så rart, all den tid det bygges nye bomringer og det vedtas stadig økende tollsatser. Målet er jo å fjerne store deler av bilene. I stedet skal man ta tog eller annen offentlig kommunikasjon. Alternativt sykle eller gå. Uansett trenger vi mange nye plasser på toget.

Og ikke bare nytt togmateriell er nødvendig, togene må også gå hyppigere. Først da vil det bli attraktivt nok å sette fra seg bilen.

Men det er jo ikke bare på togene vi trenger mer plass. Vender vi oss til Ruter i Oslo, forventer de en årlig vekst på t-banen på 10 prosent. Med over 100 millioner reisende i året, betyr det en årlig vekst på drøyt 10 millioner passasjerer. Stemmer det, så betyr det at vi trenger 100 millioner flere plasser – og det bare på t-banen om ti år. Det samme ser vi på trikken. I fjor reiste drøyt 50 millioner med trikken i Oslo. I 2030 skal dette antallet dobles.

Kan prosessene gå fortere? For snart er det fullt. Og da setter folk seg i bilen igjen.

Lars Johan Andresen

Med slike vekstprognoser må det åpenbart investeres. Trikken i Oslo er allerede i gang med anskaffelser. Det er planer for nye tog og mer plass på t-banen også. Men det store spørsmålet er – går det raskt nok? Innfasing og anskaffelse av nytt tog-materiell er ikke gjort over natten. Det tar år, ja kanskje ti-år med konsekvensutredninger, evalueringer, politiske vedtak, finansiering og til slutt en anskaffelsesprosess. Vi må komme igang. Nå! Og helst før det blir for sent. Vi ønsker vel ikke å måtte gjøre som kineserne, som har egne ansatte som presser og dytter folk inn på toget.

Ja, det er bra med mål og ambisjoner for å begrense biltrafikk og øke kollektivtilbudet. Men kan prosessene gå fortere? For snart er det fullt. Og da setter folk seg i bilen igjen.