– Selv om den foreløpige årsaksanalysen ikke gir alle svar, er det åpenbart at vi kunne håndtert dette bedre, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo, Statens vegvesen Drift og vedlikehold.

Laksforsmo peker særlig på tre hovedpunkter.

– Grunnlag og forutsetninger som lå til grunn da brua ble konstruert, har ikke vært godt tilgjengelig for fagmiljøet i etterkant. Det burde det ha vært, sier Laksforsmo. Videre har vi ikke lyktes i å identifisere og følge opp de små endringene som har skjedd over tid, og til sist, da det eskalerte, gikk det mye raskere enn vi klarte å respondere på.

Badderen bru på E6 i Kvænangen kommune fikk en knekk på midten den 31. mai 2022, og sto i fare for å falle sammen. Brustengningen førte til en omkjøring via Finland på 690 km. Ny midlertidig bru åpnet 8. juni 2022.

Den foreløpige årsaksanalysen som er utført av Statens vegvesen er nå klar. Analysearbeidet fortsetter til høsten.

Mandatet til den interne arbeidsgruppa har vært todelt:

• Gruppa skal først undersøke mulige årsaker til at brua kollapset. (Foreløpig årsaksanalyse.)
• I det videre arbeidet skal gruppa se på underliggende årsaker, belyse læringspunkter og komme med mulige anbefalinger til blant annet prosjektering og forvaltning av bruer.

Foreløpig konklusjon

Den foreløpige konklusjonen viser at det trolig var et sammenfall av flere forhold som førte til hendelsen.

Divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo. Foto: Statens vegvesen

Det brufaglige miljøet vurderer at det ikke er noe i veien for å fundamentere brupilar direkte i løsmasser, forutsatt at det sikres godt mot erosjon og undergraving. Badderen bru var fundamentert med såle direkte på løsmasser, og det var trolig erosjon ved brupilar som førte til at brua kollapset. Det er så langt i undersøkelsene usikkert om det ble erosjonssikret rundt pilar. Det er også så langt vanskelig å si hvordan erosjon rundt pilar har utviklet seg over tid. Inspeksjoner frem til hendelsen har ikke avdekt skader eller mangler på pilar.

Det tyder på at skader etter vårflommen i 2021 har endret strømningsforholdene ved brua, spesielt etter kollapsen av den gamle brua og ved utforming av kurve på vestre elvebredd oppstrøms brua. Endringene har trolig gitt ugunstig strømningsretning mot pilaren som har gjort den mer utsatt, samtidig som bunnforholdene kan være endret. Det er sannsynlig at endring i strømningsforhold har gitt økt erosjon rundt og under fundament, og at dette startet allerede under vårflommen i 2021.

Videre arbeid til høsten

Det er igangsatt et arbeid med å se på tilsvarende bruer i Troms og Finnmark, og landet for øvrig. Dette arbeidet fortsetter også til høsten.

– Vi har iverksatt noen raske tiltak på øvrige bruer som har samme konstruksjonsprinsipp og som står i flomutsatte områder, sier Laksforsmo.

Laksforsmo skal nå sette seg grundig inn i den foreløpige årsaksanalysen, før arbeidet fortsetter til høsten.