Advokat Anders Evjenth er partner i Advokatfirmaet Hjort, og har jobbet med utredning av alternative systemer for hvordan man skal bygge opp en modeller for innhenting av grunneierbidrag. I Samferdsel og Infrastruktur tenker han litt høyt.

Muligheter

– Fra før har vi et litt usikkert system, der man ikke helt riktig vet hva som vil bli pålagt av kostnadsdrivende tiltak i et prosjekt, og man derfor ikke uten videre kan se for seg hvilke kostnader dette vil utgjøre. Dette er forvirrende for alle parter i et fremtidig infrastruktur- og byggeprosjekt, så vi trenger et annet system, understreker advokat Evjenth.

Foto: Advokatfirmaet Hjort

Hvordan kan det løses slik dere ser det?

– Dersom vi ser for oss at man leger om bidragsordningen utviklingsområder, er det mulig å se for seg mange forskjellige løsninger, men jeg skal komme inn på tre forskjellige her, innleder han. Og minner om at det allerede i dag er slik at om du avhender en eller flere tomter tomt, så ligger det innebygget en beskatning denne transaksjonen.

– Dersom vi i stedet ser for oss det en omreguleringsavgift, ville vi ville man se for seg å avgiftsbelegge verdiøkningen den nye reguleringen av tomten utgjør for grunneier. Disse inntektene kan da brukes til infrastrukturinvesteringer for den nye utbyggingen.

Forbedringsavgift og utbyggingsavgift

Dette høres ikke som noen enkel og forståelig løsning?

– Et annet alternativ er alternativ, er som kan kalles en «forbedringsavgift». Det er jo nemlig slik at de færreste byggeprosjekter i dag – i alle fall i sentrale strøk – skjer på jomfruelige arealer. Ofte er det snakk om rehabilitering eller fortetting, og det betyr at man ser på en forbedring av eksisterende arealer. Dermed kan man tenke seg en beskatning av verdiøkningen selve forbedringen medfører for nye og eksisterende arealer, noe som muligens vil kunne treffe noe bedre enn alternativ 1, sier han.

Men du er ikke så begeistret for den heller?

– Et tredje alternativ, som på mange mener synes å være det systemet som vil kunne treffe best, og som samtidig sørger for en fordeling av grunneierbidragene i prosjektene. Det betegnes ofte som en «utbyggingsavgift». Da tenker vi oss at man setter seg ned i begynnelsen av prosessen og spør seg selv: Hva er det som trengs? Vei, vann, kloakk, utearealer, skoler, barnehager mv. Alt tas med i betraktning –kommer man frem til et pengebeløp fordelt pr m2 BRA.

Er det nå det begynner å bli vanskelig?

– Skal man forsøke å finne et mer rettferdig system for å utvikle eiendommer, så blir det uansett vanskelig. Utfordringen er å søke å fordele kostnadene til offentlig infrastruktur på de som høster verdiøkningen disse påfører arealene ved at de blir utbyggingsklare.

– Det er også viktig å få et system som oppleves som rettferdig og legitimt for utbyggere og grunneiere. Det skal være forholdsmessig, slår advokat Evjenth fast til slutt.