– Slike normaler kommer ikke så ofte, og man jobber gjerne i et 10-15-årsperspektiv hver gang en ny normal rulles ut. Det er spennende at COWI kan bistå med å legge rammer for hvordan gatene i byen skal planlegges og utformes, sier Yuri Sangueza, prosjektleder i COWI.

Juri Sangueza har vært prosjektleder fra COWI i utformingen av den nye gatenormalen som nå er på høring. Foto: COWI

Mange etater og fagmiljøer har bistått og gitt innspill til gatenormalen. Bredden i alle temaene som belyses i gatenormalen viser hvor komplisert og krevende det kan være å planlegge gater i Oslo.

– Det har vært en spennende prosess der ulike fagmiljøer fra ulike etater har bistått i flere arbeidsgrupper. Gatenormalen viser hvordan disse fagene skal spille på lag og bidra til å utforme en bedre by, sier Sangueza.

Ambisjon og gjennomførbarhet

Han tror særlig at den nye gatenormalen lykkes i å finne en god balanse mellom ambisjoner for infrastruktur, kvalitet og gjennomførbarhet. Gatenormalen er både for nye utviklingsområder og utvikling av eksisterende gater der bredden er allerede fastsatt.

– Når man tar den nye gatenormalen i bruk, tror jeg den vil dytte Oslo i en positiv retning. Økt krav til bredder og kvalitet er generelt positivt, men vi vet også at i mange tilfeller er det knapt om areal. Jeg tror den nye gatenormalen gir en fin balanse mellom positive ambisjoner og realiteten i Oslo. Dette gjør at man skal strekke seg for å få gode kvaliteter, men at de også skal være tilpasset til situasjonen i Oslo, sier Sangueza.

Samferdselsplanlegger og prosjektleder fra Bymiljøetaten, Almudena Diaz Camacho, ser frem til å få den nye gatenormalen i drift.

Overvannshåndtering gjennom grønne løsninger er viet god plass i den nye gatenormalen. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim/ COWI

– Gatenormalen vil være et av de viktigste planleggingsverktøyene for byen, og skal være både et oppslagsverk og en veileder som legger føringer for byplanleggere og utbyggere. Den stiller en rekke krav og anbefalte standarder som bredde på fortau og sykkelveier, avstand mellom fotgjengere og trafikk, plass til næringsvirksomhet, varelevering og uteservering, fordeling av ulike funksjoner i ulike gater, infrastruktur under bakken, universell utforming og aldersvennlig møblering. For å nevne noe, forklarer Camacho.

Mer helhetlig og tverrfaglig by- og gateplanlegging

Den nye gatenormalen vil berører flere fagområder enn tidligere, og bidrar til å løfte blikket for å kunne få til gode helhetlige løsninger. Gatenormalen inneholder blant annet tverrfaglige sjekklister som skal rådgi de som skal benytte normalen.

Sangueza håper at den vil være med å bryte ned noe av silotenkingen som finnes i byplanleggingen.

– I den nye gatenormalen er det sjekklister med spørsmål om gående, sykkel, trafikksikkerhet, universell utforming, overvann, vegetasjon med mer, som bistår til å løfte blikket. Vi håper det tvinger ingeniører, planleggere og rådgivere ut i en litt bredere tenkning, og at den trigger assosiasjoner og helhetstenking utover folks eget fagfelt. Mange fagmiljøer er ofte involvert i planlegging av gater og byområder. Jeg tror at dette kan hjelpe oss med å forstå hverandre litt bedre. Man fjerner noen siloer og forsøker å finne et felles språk, sier Sangueza.

Overvannshåndtering på gateplan

Et annet viktig tema i den nye gatenormalen, er klimatilpasning. Overvann, vegetasjon og infrastruktur under bakken blir enda mer synlig i den nye gatenormalen. Gatenormalen skal bistå med å nå Oslos mål for klimatilpasning og hjelpe planleggere å teste ut nye løsninger.

Universell utforming gjennom strukturforskjeller og fargesetting på gata er en del av den nye gatenormalen. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim/ COWI

– Det finnes dessverre for få løsninger som er testet ut og som kan standardiseres på nåværende tidspunkt. Gatenormalen viser eksempler på hvordan overvannshåndtering og grønn infrastruktur kan håndteres og designes. Både for å forskjønne byen, samtidig som det har en viktig funksjon i å lede vannet mot grøntområdene, sier Sangueza.

Universell utforming er standarden

En annen viktig endring i gatenormalen, er at universell utforming ikke lenger er skilt ut som et eget kapittel. Derimot er den nye gatenormalen bygd opp slik at man vil følge prinsipper og krav som følger universell utforming når man bruker normalen.

I den nye gatenormalen er krav til universell utforming ikke atskilt i et eget kapittel, men er lagt inn sammen med andre utformingskrav. Viktigheten i dette ligger i at universell skal være en generell del i planleggingen av gater, sier Sangueza.

Ute på høring

Den nye gatenormalen for Oslo kommune er nå ute på høring.