Publisert: 22.11.2017 

Sykkelbyen Oslo

I sommer ble Oslo kåret til en av verdens beste sykkelbyer. Veien dit har vært lang og kronglete, men nå...

I sommer ble Oslo kåret til en av verdens beste sykkelbyer. Veien dit har vært lang og kronglete, men nå satses det endelig på et skikkelig sykkelnett i Oslo. To av Swecos rådgivere er involvert i utarbeidingen av flere av sykkeltiltakene i hovedstaden.

Signe Moland og Ketil Flagstad er både trafikkplanleggere og syklister, en perfekt kombinasjon når man skal jobbe med sykkeltiltak.

Det er nok en fordel at vi begge er syklister. Vi kjenner godt til utfordringene knyttet til å sykle i byen og til og fra jobb. Vi har god innsikt i syklistenes behov, og en stor forståelse for problemene som kan oppstå, sier Flagstad som er sivilingeniør.

At Oslo nå har havnet på en slik kåring synes han er flott, og han setter pris på at politikerne endelig prioriterer de myke trafikantene på to hjul.

Det må være en vilje til å prioritere syklistene, og til å la syklistene gå før andre trafikanter. Det har alltid vært biltrafikken som har vært førsteprioritet, men her har det skjedd en politisk endring de siste årene. Nå er det mye lettere å fjerne parkeringsplasser og gateparkering enn det var for noen år tilbake, du kan nesten kalle det en regimeendring. Et eksempel er Waldemar Thranes gate, hvor 100 parkeringsplasser har måttet vike for et bredt sykkelfelt, sier han.

Synlig, trygg og tydelig

Det er mange faktorer som spiller inn når man skal lage et velfungerende sykkelnett. Samfunnsgeograf Signe Moland trekker frem trygghet som et av de viktigste elementene.

For noen syklister handler trygghet om at de separeres fra biltrafikken, mens det for andre er nok med tydelig merking. Tradisjonelt har det vært mange hull i tilretteleggingen for syklister i Oslo, men dette blir stadig bedre, sier hun.

I følge Moland er det også viktig at syklistene skjønner hvor de skal sykle

Det må være en sammenheng i sykkelnettet, dette gjør det intuitivt å vite hvor man skal sykle. Tidligere har det vært vanskelig å finne frem. Vi jobber mye med å forbedre dette og legger til rette for at sykkelnettet skal henge sammen, fortsetter hun.

Flagstad skyter inn at også merkingen av sykkelfeltene er viktig.

Man blir mye mer synlig i trafikken når merkingen er tydelig. At sykkelfeltet har rød asfalt er et godt eksempel på dette, sier han.

Kamp om areal

Det siste året har Sweco jobbet med en plan for hvordan syklister skal komme seg lettest mulig gjennom et av de vanskeligste partiene i sentrum, nemlig området rundt Oslo City og Youngstorget.

Dette er et sentralt område med mange målpunkter. Det er viktig å sikre plass til syklistene. Her skal det også være plass til gående, trikker og busser, så det er kamp om arealet, sier Moland.

Konseptvalgutredning for syklister i Stenersgata utarbeides for Bymiljøetaten i Oslo, og er planlagt ferdigstilt i 2017.

Håper på lovendringer

Fremdeles skjer det ulykker i trafikken, og da spesielt i kryssene. Nå etterspør sykkelentusiastene lovendringer.

Kryssene er de absolutt vanskeligste, og det er her de fleste ulykkene skjer. Når man kommer til et kryss så stopper sykkelfeltet. Det er ikke tillat med oppmerking for syklistene i kryss om ikke syklistene har forkjørsrett, og her håper vi at det skjer endringer fremover, sier Flagstad.

Sweco er involvert i flere store sykkelprosjekter rundt om i landet. I Kongsberg planla vi hele sykkelbyen, og i Narvik er det foreslått ny gang- og sykkelvennlig hovedgate i sentrum. Nylig har Sweco fått i oppdrag å planlegge nytt hovedsykkelnett i Moss og Rygge, og vi skal også prosjektere sykkeltiltak langs den nye bybanetraseen i Bergen. I Oslo står Sweco blant annet bak «sykkelgate» Torggata. En del av gatene hvor man har etablert sykkelfelt i enveiskjørte gater, som i Thorvald Meyers gate, og flere «sykkelpassasjer» som gjør det mulig å sykle gjennom en vei som er blindvei for biler er også områder Sweco har jobbet med.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur