Publisert: 13.05.2019 

Brobyggeren som er summen av mange

– Det brukes veldig mye penger unødig, fordi man ikke har hatt en skikkelig dokumentering av hvor infrastrukturen ligger begravet, og hva som faktisk finnes der. Dette kan enkelt unngåes ved en bedre innkjøpskompetanse hos byggherrene. Men det er avgjort lyspunkter i horisonten.

Inger Hokstad i BA-nettverket har jobbet i 18 år med å få på plass et bedre samspill og dataflyt i bygg- og anleggsprosjekter. Ingen skal si om henne at hun girt seg lett, det er sikkert. Men hun har mer enn en gang vært frustrert over sendrektigheten i prosesser, forteller hun til Samferdsel og Infrastruktur.

Alt graves ned

– Det er jo en særegenhet ved infrastrukturen i samferdselssektoren at absolutt all infrastruktur graves ned. Det er ikke så mange andre plasser å gjøre av den. Men enten røret som inneholder denne infrastrukturen er 3 cm eller 3 meter tykk, trenger vi solid dokumentasjon og merking, slik at vi har gode muligheter for å finne det igjen senere. Det har vi manglet i alt for stor grad, og det skjer til stadighet at kabler blir gravet over. Dette betyr store utgifter, for det sier seg selv at når man blir tilkalt for å løse et så akutt problem, går det fort på overtidstimene løs, og det blir ganske store summer av slike arbeider etterhvert.

– Er det ikke mulig å unngå dette da?

– Jo, klart det er det, og vi er faktisk i gang med å få en ordning på dette, selv om det etter mitt syn skjer nesten ulidelig langsomt. Vi fikk en lov om samordning av denne type informasjon i 2017, og standarden var på plass i fjor. Men så kommer jo forskriften som skal til for at dette blir en integrert del av byggeprosessene, og det kommer ikke på plass før nå i 2019. Det tar utrolig lang tid å endre slike regler, og det kan være frustrerende, sier hun med et sukk.

Gamle planer

– Men når det først skjer, vil det sikkert bli helt andre forhold?

– La oss håpe det, men jeg er ganske sikker på at det likevel vil ta tid. Det bygges jo både samferdselsprosjekter og store utbygginger i veisektoren etter veldig gamle planer. Selv om det skjer en fornyet prosjektering når man faktisk skal til med selve byggingen, er planene av og til veldig gamle. Vi får håpe at man etterhvert kan få på plass både regelverk og ikke minst innkjøpskompetanse hos alle større innkjøpere, slik at vi bokstavelig talt får bygget inn kartlegging og dermed gjenfinningsdata i prosjektene. Når byggherrene blir mer tydelige på hva de faktisk skal bestille, og har skaffet seg den kompetansen som skal til for å få dette på plass, er jeg overbevist om at vi som samfunn kommer til å oppnå enorme besparelser.

– Hvordan skjer dette nå da?

– Jeg har av og til brukt eksemplet med en bil: her har du en million kroner, kjøp en bil til meg, takk. Og så kan du beholde vekslepengene selv. Da sier det seg selv at det ikke blir rare greiene av en bil du får tak i. Nær sagt på denne måten er det man kjøper inn data fra bygg- og anleggssektoren i dag, og det betyr at det blir store mangler når det gjelder muligheten for data gjenfinning, og altså massevis av unødig feilgraving.

– Det er altså bestillerkompetansen som må økes?

– Det kan det være liten tvil om. Og det tror jeg faktisk kommer til å skje når vi nå får på plass den etterlengtede forskriften på dette feltet. Vi er i ferd med å endre bransjen ganske betydelig, og det ser jeg virkelig frem til.

Fremtidsmusikk

– Dermed betyr det at det ikke lenger er fremtidsmusikk å skulle ha tilgang til data om infrastruktur i fremtidige byggeprosjekter?

– Nei, på ingen måte. Vi har vært med i et prosjekt nå, som blant annet har støtte fra Kommunal- og administrasjonsdepartementet, som skal skape en skikkelig produktspesifikasjon for innsamling og presentasjon av data innenfor samferdsel- og infrastruktursektoren. Dette skal foreligge ferdig i begynnelsen av mai, og det ser vi virkelig frem til å legge på bordet, sier hun med ettertrykk. Prosjektet heter: "Standardisering av dataleveranser i samferdsel- og infrastrukturprosjekter". Her er Statens vegvesen/Vegdirektoratet, Nye Veier og Bane NOR med fra bestillersiden. I praksis lager vi krystallklare oppskrifter for hvilke og hvordan data skal leveres fra rådgiver og entreprenør. Dette er dataleveranser for "åpen BIM" for vegkropp, banekropp, landskapsarkitektur, Vann/Avløp og EL - på GML-format med omforent, spesifisert innhold, også 3D/solid-geometri.

– Men dere er ikke enig med f. Eks Building Smart om hvilken standard som skal velges?

– Nåja, jeg tror jo ikke at det er snakk om et «enten – eller» her. Det er riktig at mens de er opptatt av IFC-standarden, så har vi hatt fokus på GML-formatet. Dette er nemlig det samme formatet som Statens kartverk bruker, og derfor mener vi at dette er et riktig veivalg. Samtidig ønsker vi ingen konkurranse med «Building Smart» om valg av format, så vi mener at man helt greit kan leve med 2 standarder. Det er å håpe at det nettopp er slik det kommer til å bli fremover, sier hun litt ettertenksomt.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur