– Det går sakte, men sikkert mot full elektrifisering. I 2023 hadde kommunen 60 prosjekt hvor entreprenører benyttet elektriske anleggsmaskiner. Kommunen eier selv mange elektriske anleggsmaskiner. Høsten 2023 ble det for eksempel anskaffet 15 elektriske hjullastere i størrelse 2,5–5 tonn, forteller Geir Rossebø, teamleder for klima og miljø i avdeling innkjøpstjenester i Oslo kommunes sentrale innkjøpsenhet UKE (Utviklings- og kompetanseetaten).

Ikke lett å helelektrifisere alt

Det er enklest å få tak i helelektriske alternativ for middels store, standard anleggsmaskiner og hjulgående maskiner. Det samme gjelder maskiner som ikke er i kontinuerlig bruk, som hjullastere på gjenbruksstasjoner og gravplasser, eller gravemaskiner på bygge- og anleggsplasser.

Det er mer krevende å få tak i spesialmaskiner, og store, tunge anleggsmaskiner.

– Serieproduksjon er langt unna for disse da markedet ikke er like stort, sier Rossebø.

Oslo er kommet langt i å elektrifisere maskinparken, men det er fortsatt komplisert å sikre god nok tilgang på strøm overalt, selv i en storby. Eksempelvis er dette krevende for skogsdriften i Oslomarka, på anleggsarbeid fra lektere, og for infrastrukturprosjekt som strekker seg over lange distanser.

Krav hjelper

At Oslo kommune begynte å vekte utslippsfrie maskiner i anbud allerede i 2019, ga mange aktører en ekstra puff til å elektrifisere sin maskinpark.

– Uten miljøvekting hadde vi ikke kommet like langt, like fort. 30 prosent vekting i konkurranser er et kraftig virkemiddel som stimulerer til investeringer, sier Rossebø.

I dag er minimumskravet at prosjekt i Oslo skal være fossilfrie, som betyr at man kan bruke flytende biodrivstoff. Utslippsfrie maskiner premieres i anbudene.

– Dette er en god kombinasjon som gir klimagassreduksjon og en lavere prisdifferanse for utslippsfrie løsninger, fortsetter han.

Kravet til entreprenørene er at de må fase inn elektriske maskiner innen 2025. Det er altså ikke et krav ennå at entreprenørene må stille med elektriske maskiner, men det er et tildelingskriterium man belønnes for å oppfylle.

Når Oslo kommune anskaffer maskiner til egen virksomhet, skal de imidlertid være elektriske allerede nå.

Mangler kunder som vil betale

For Frank Småge, daglig leder i Odd Småge AS på Aukra utenfor Molde, er hverdagen en ganske annen enn i Oslo.

– Jeg har testet elektriske maskiner, og er positiv, men vi kan ikke kjøpe inn elektriske anleggsmaskiner før vi får inntjening på det. Vi kan ikke investere oss til konkurs, slår han fast.

Han ser at det kreves elektrisk maskiner på anlegg i sentrale strøk. Når flere aktører krever dette, forsvarer det å investere i en elektrisk maskinpark som er dyrere i innkjøp enn en fossildrevet.

– Her, i et desentralisert strøk, er det få kunder som krever elektriske anleggsmaskiner. Derfor finnes det ikke nok kunder som vil betale det en slik investering vil koste, sier han.

Derfor har Odd Småge AS så langt ikke kjøpt inn noen elektriske anleggsmaskiner.

Mangler infrastruktur

Ifølge Småge er produktspekteret fortsatt for snevert når det gjelder de ulike størrelsene elektriske gravemaskiner. Han synes også utvalget av elektriske hjullastere er mangelfullt, samt at kort batteritid gjør dem til dårlige alternativ.

– Hvis du skal bruke en hjullaster til brøyting, og får brøytet i en time før du må lade den i fire timer, sier det seg selv at det ikke går, sier han.

For han mangler ikke bare betalingsvillige kunder. Han mangler også en ladestruktur, samtidig som ladebanker er kostbare. Hans ønske er at infrastrukturen rundt den elektriske maskinparken må være på plass også i distriktene før miljøkrav fra byene stilles til aktørene på bygda.

– Kravene kommer før utviklingen tilsier at vi kan oppfylle miljøkravene, sier han.

Han har registrert kravet om 30 prosent miljøvekting i offentlige anskaffelser.

– Slike krav er på full vei inn, men det betyr ikke at de må oppfylles med elektrisk maskinpark. Også andre tiltak kan begrense CO₂-utslippene, sier Småge.