– Man snakker om en eldrebølge også for ledningsnettet i VA-sektoren, sier Stian Bruaset, forsker ved SINTEFs avdeling for Vann og Miljø.
Frem mot 2040 beregnes kostnadene til vedlikehold og oppgradering av vann- og avløpsnettet til godt over 300 milliarder kroner. For å holde tritt med økt vedlikeholdsbehov av aldrende vann- og avløpsrør, bør takten i vedlikeholdet økes med 10-30 prosent i forhold i dag.
Ulike utfordringer for by og land
Yngve Wold, assisterende direktør i Norsk Vann, mener vedlikeholdet av den aldrende infrastrukturen går for tregt.
– Man har ikke holdt tilstrekkelig tritt med løpende fornyelse. Dette har også årsak i at befolkningsveksten har vært høy, med mye fokus på nyanlegg, særlig i urbane områder, legger han til.
Ingen regioner peker seg ut i positiv eller negativ retning. Forskjellene er mellom by og land. Byområdene, som har hatt størst befolkningsvekst, har mest ledningsnett modent for oppgradering. Utfordringen for distriktene, er de lange avstandene. De har mange meter rør per innbygger.
Mangler ingeniører med VA-kompetanse
– En følge av de store investeringene som må gjøres over kort tid, er at man vil få kapasitetsutfordringer i verdikjeden, fra produktleverandører via rådgivende ingeniører til entreprenører, sier Wold.
Samtidig som arbeidsoppgavene øker, utdannes det for få ingeniører med kompetanse innen vann og avløp. Bruaset tror distriktene vil merke mangelen på kompetanse mest.
– Det er mangel på personell i mindre kommuner. Det kan bli en utfordring i årene fremover, sier SINTEF-forskeren.
Mer interkommunalt samarbeid kan avhjelpe kompetansemangelen hvis mindre kommuner danner regionale kompetansesentra for vann og avløp.
– Det finnes eksempler på slike samarbeid i dag, men flere kommuner burde gå sammen for å løse utfordringene. Det mangler som regel ikke penger, det er personell det er mangel på, sier Bruaset.
Høyt vanntrykk gir høyt vannsvinn
Norsk klima og topografi stiller norske vann- og avløpsanlegg overfor utfordringer mange andre land slipper. Frost fører til brudd på vannledninger. Samtidig er ekstra høyt vanntrykk i norske vannledninger, på grunn av varierende topografi, en viktig årsak til at cirka 30 prosent av vannet lekker ut. Dette skjer for det meste ikke i store brudd, men i tusenvis av små hull og sprekker langs hele vannledningens lengde.
– For å sikre godt trykk i kraner både langs kysten og oppe i fjellet, må vanntrykket være høyere i Norge enn i våre naboland, forklarer Bruaset.
Tre prosjekt for oppgradert ledningsnett
Målet er å redusere vannlekkasjene fra 30 til 20 prosent. Når gammelt ledningsnett må oppgraderes, uten mer personell, må teknologien komme til unnsetning. I følge Bruaset jobber SINTEF med tre prosjekt for å bedre kvaliteten på vann- og avløpsnettet.
Prosjektet «Renvann» utvikler en metode for å fornye drikkevannsledninger uten å grave opp gaten. I stedet går man inn via kumlokk for å fornye vannledningen. Man trenger ikke grave opp for å gjenåpne stikkledninger da det løses av roboter.
– Redusert diameter inni røret oppveies ved at det blir glattere, slik at kapasiteten ikke endres vesentlig. Denne metoden skal være kjappere, forstyrre mindre og forhåpentligvis være billigere enn å grave opp, sier Bruaset.
«B for VA-nett», der B står for bærekraft, blir et planleggingsverktøy for ledningsnettet som blir åpent for kommunene. Ved å legge inn data skal man få vite hvor man bør investere, hvor man skal bytte ut, og hvilke løsninger som er mest bærekraftige.
Prosjektet LeakNor skal finne løsninger og teknologi for å få ned lekkasjene i drikkevannsnettet. Man skal for eksempel redusere vannsvinnet ved å senke vanntrykket. Det skal være høyt nok for kundenes behov, men samtidig ikke så lavt at man risikerer at vann siver inn i vannrøret. Det kan få fatale konsekvenser for drikkevannskvaliteten.
– LeakNor er i oppstartsfasen og vi er kommet godt i gang, sier Bruaset.
Må håndtere mer overvann
En fremtid med varmere og våtere klima, betyr færre frostskader på ledningsnettet, men også økt biologisk vekst i varmere vann. Kraftigere regnskyll vil føre mer organisk materiale ned i drikkevannskildene.
– I de store byene er overvannsituasjonen krevende, sier Yngve Wold i Norsk Vann.
Avløpsnettet kan ikke ta unna alt styrtregnet. For å hindre flom, tas naturbaserte prinsipp i bruk for å infiltrere og fordrøye regnvannet. Fordrøyningsdammer, flomveier, og bekker som åpnes opp er eksempler på metoder for å bremse vannet.
Følg opp egne planer
Wold oppfordrer kommuner til å ha gode planer for vedlikehold og investeringer. Siden VA-tjenester er selvkostfinansiert, må kommunens planer følges opp selv om det betyr innføring av upopulære gebyrøkninger.
– Kommuner som utsetter investeringer i infrastruktur og vedlikehold får før eller senere store problemer med å opprettholde nødvendig kvalitet og leveringssikkerhet i vann- og avløpstjenestene sine, sier han.