– Vi har ennå ikke signert hovedkontrakten – K06 – som er vei i dagen med Ramfjord bru på 870 meter. Likevel mener vi utbyggingsplanen er fornuftig, og at det er grunn til å tro at vi skal kunne få dette ferdig i løpet av 2026. Det viktigste er brua. Det står om et alternativ i stål, eller et samvirkealternativ i stål og betong. Den kontrakten avgjør hvor lenge det totale byggeprosjektet vil vare, forteller Jøran Heimdal, prosjektleder i Statens vegvesen.

Likevel er mye allerede skjedd i veiprosjektet:

– Status for E8 Sørbotn-Laukslett er at kontrakten K01 løper. Det er en sjøfylling på 450 meter, og cirka 200.000 kubikkmasse skal flyttes inn. Der er vi over halvveis. Det har gått som ventet. Videre har vi kontrakt K05, som gjelder skogrydding. Der er vi mer eller mindre ferdige. Det som gjenstår er å ta ut resten av skogvirket. Vi venter nå på at tilkomstveien blir ordnet.

Illustrasjon: Statens vegvesen

– Til slutt har vi ute en kontrakt som heter K02, som gjelder rundt 2.000 meter med støtteforbygging i fjellet. Vi skal montere stålgrider, for å hindre at det går snøskred. Vi har flere skredsikringstiltak på denne strekningen.

– Investeringene er beregnet til 1,94 milliarder kroner. Er dere redd for inflasjonen?

– Det viktigste for oss i disse dager er å få pre-kvalifisert de tre til fem aktørene vi ønsker oss med videre. Når tilbudene kommer inn, får vi ta stilling til hvordan den økonomiske situasjonen er eller kan bli.

Tenker grønt hele veien

– Allerede på reguleringsplan-nivå så vi på lokal deponering og bruk av masser. Noe av det første vi utredet, var om vi kunne deponere litt mer enn hva vi hadde tenkt i et nærliggende område, men geotekniske undersøkelser viste oss at det ikke ville være mulig. Istedet har vi etablert et lokalt massetak, i umiddelbar nærhet til anlegget der vi skal ta ut fjell.

– Etterpå skal vi sette det arealet tilbake til den tilstanden det var før vi begynte å ta ut fjell. Vi leverer altså både kortreist stein, og vi har kortreist, varig deponi for overskuddsmasser, forklarer Heimdal.

– Vi ser at det er veldig viktig å ha med planer for løsmasser så tidlig som mulig, egentlig helt ned til kommuneplan-nivå.

Bruker BIM og 3D-modell

Det blir få tegninger i prosjektet, forteller BIM-ansvarlig Eirik Åsbakk.

– Det er nytt for mange å jobbe på denne måten, så min jobb har blant annet vært å scripte og programmere, slik at en del arbeidsflyt er blitt automatisert: De som skulle levere data fikk gjort det på en god måte, og det ble enklere for de som skulle ha innsyn i denne informasjonen å få det på en enkel måte. Det viktige var en god nytteverdi i dette.

– Vi leverer én modell, men det er mange sluttbrukere med ulike informasjonsbehov. Det kan være byggherre, entreprenør og de som skala drifte dette videre. Det kan være litt komplisert å tilfredsstille alle disse brukernes ulike behov, samtidig. Vi må tenke på sluttbrukeren av modellen. Hvem skal bruke denne informasjonen, og hva er nyttig for nettopp dem?

Gir god kontroll

– BIM har gitt oss god kontroll på det underlaget vi har produsert. Vi har mye bedre kontroll på det som skal produseres enn hva vi ville hatt med gammel metodikk. Vi har luket bort mange feil underveis, som vi ellers kanskje ikke ville oppdaget før vi sto der på byggeplass. Det ville gitt en endringsordre, med de ulemper det ville medført. Det er mye billigere å løse sånne problemer i modellen, enn ute på anlegg.

– Det er nok fortsatt en vei å gå. Det er et stort strekk i laget – i hele bransjen, men det er veldig inspirerende at ledelsen ser nytten i dette. Den langsiktige ambisjonen er en heldigital verdikjede for vei. Da blir dette virkelig interessant, fordi forvaltningen av informasjon blir så mye mer profesjonell. Fremover vil vi snakke om data og informasjon, ikke dokumenter – slik vi bestandig gjorde tidligere, sier Åsbakk.

– Vi mangler fortsatt gode standarder for hvordan informasjonen skal struktureres, og hvilke data som skal leveres. Det er en utfordring i næringen akkurat nå. Men det jobber vi med med. Det er en magel på gode nok standarder. Resultatet er at hvert enkelt prosjekt gjort på denne måten blir litt annerledes. Det er vel slik ting fungerer, når det kommer noe nytt. Mange prøver og feiler, og så lærer vi alle noe nytt. Etter hvert kommer så standardene, som strømlinjeformer prosessene.