– Denne tunnelen er bedre undersøkt enn noen annen tunnel vi kjenner til, på dette stadiet. Vi har holdt på med kjerneboringer fra 2015 til 2017, med opp til tre borerigger. Så godt som hele tunnelstrekningen under sjø er dekket med borkjerner - som ligger lagret og er analysert. Det gir oss et veldig godt grunnlag for hvordan berget ser ut. Vi har også boret med store oljeboreskip og kjørt mye seismikk, forteller prosjektleder for Statens vegvesen, Harald Inge Johnsen.

– I tillegg har vi Fannefjordtunnelen, som går litt lenger inn i fjorden. Der er de samme bergformasjonene som går omtrent fra flyplassen i Molde. Det ble drevet en undersjøisk tunnel der for mange år siden, og den går gjennom de samme bergformasjonene. Den gir med andre ord indikasjoner på berget. Vi mener derfor at vi har veldig gode kunnskaper om berget, i det stadiet vi nå er på. Noen usikkerhet er det selvsagt uansett.

Kutter reisetid

Kryssingen av Romsdalsfjorden er ferdig regulert, og byggestart er planlagt i 2024. Byggetiden er beregnet til 6 – 7 år. Fra Nautneset krysser trafikantene fjorden via med en 2 kilometer lang hengebru til Julbøen. Med et hovedspenn mellom tårnene på 1 625 meter blir dette den lengste hengebrua i Europa.

– Rent teknisk, stemmer det at hengebrua i alle fall blir den nest lengste i Europa. Den aller lengste er nylig åpnet i Istanbul, som skiller Asia og Europa i Tyrkia. Brua over Romsdalsfjorden vil i hovedsak basere seg på kjent teknologi, og videreføre tekniske løsninger som vi har erfaringer med fra de to andre større hengebruene i Norge: Hardangerbrua og Hålogalandsbrua, opplyser prosjekteringsleder for hengebru i Statens vegvesen, Johannes Veie.

– Vi regner 45 minutter som en akseptabel reiselengde til jobb. Et av målene er at vi skal klare å gi minst 10.000 trafikanter en reisevei innkortet til det. Ålesund – Molde blir litt over én time med det nye veisystemet. I dag er det omtrent det dobbelte, sier Johnsen.

– Nå jobber vi mot endelig oppstartsvedtak på strekningen Vik – Molde. Vi er i sluttfasen på den såkalte KS2-prosessen. Det innebærer ekstern kvalitetssikring av kostnader og finansiering. Det er Dovre Group som står for dette, sammen med Transportøkonomisk institutt. Det inkluderer både E39 Vik – Molde og det parallelle prosjektet i Kjerringsundet. Etter det rapporterer de til departementet – som skal gjøre sin vurdering. Det blir spennende å få den. Samtidig jobber vi med å få klart grunnlaget til en stortingsproposisjon for bompengefinansiering, for første etappe av prosjektet.

– Ålesund – Molde er jo et prosjekt i NTP, men alle reguleringsplanene er jo ennå ikke klare lenger sør mot Ålesund. Det er selve fjordkryssingen som har klart lengst byggetid. Likevel har vi fortsatt en forhåpning om at alt skal kunne åpnes samtidig, med nye delprosjekter med egen delfinansiering lenger sør, fortsetter Johnsen.

– Vi driver med detaljbyggeplanlegging for hele hengebrua, for den er bestemt lagt ut som delentreprise basert på enhetspriser. Det har vi hatt gode erfaringer medtidligere, så der har vi en gruppering med mange interne i Statens vegvesen. Vi jobber også med Aas-Jacobsen, som igjen har med seg Arup. Der kommer det detaljbyggeplanlegging for fullt, for å ha konkurransegrunnlaget klart til det tidspunktet prosjektet får et vedtak.

Ønsker dialog med aktørene

– Vi hadde i fjor et stort bransjemøte med aktørerne om kontraktstrategien. Det var også muligheter for en-til-en-møter, som mange benyttet. Hvis det er noen der ute som ikke fikk med seg det arrangementet, kan de ta kontakt og melde seg på. Vi ønsker dialog med aktørene, og forberede markedet på de store jobbene som kommer. Det kommer ganske mange store og tunge jobber fremover, i løpet av relativt kort tid. Vi ønsker at flest mulig aktører forbereder og posisjonerer seg for de oppgavene som dukker opp.

– Vi er i gang med å forberede entreprisene, som i beste fall kommer neste år. Blant annet handler det om å sprenge ut forskjæringer og gjøre klart riggområder. De store kontraktene på bru og undersjøisk tunnel ligger litt frem i tid, trolig to til tre år. Det er altså fortsatt tid for aktørene til å melde interesse, og prate med oss.

– Det er også andre samferdselsprosjekter som skal gjennomføres i området. Det er for eksempel planlagt en ny tunnel i gjennom sentrum av Molde by. Vi får ut masser der. Bynært jobber vi med Molde kommune, for å gjenbruke masser som kommer fra tunnelprosjektet der. Det er også andre interessenter, når det gjelder gjenbruk av masser. Det er blant andre flyplassen, og Molde havn. Vi har kun intensjonsavtaler, så langt. Interessen tar seg nok opp når det nærmer seg oppstart.

– Det tar jo noen år, før vi virkelig kommer i gang. Private aktører har sjelden så store tidsperspektiver som vi i det offentlige har.