Hensikten med å bygge ny E18 er å øke trafikksikkerheten og øke fremkommeligheten. Utbyggingen gir også miljøgevinst ved at tungtrafikk og fjerntrafikk ledes utenom tettstedene.

Utbyggingen av E18 i Østfold har holdt på helt siden 1996. Det er rimelig å tro at svært mange venter på at denne viktige veistrekningen nå skal bli ferdig utbygd.

Nasjonal transportplan

– Arbeidet med traseen Retvet–Vinterbro er satt på pause, nå venter vi på at Nasjonal transportplan skal bli vedtatt i Stortinget rett før sommerferien. Det positive er jo ar Retvet–Vinterbro er med i forslaget. Riktig nok ikke prioritert i første halvdel, sier prosjektleder Anne-Grethe Nordahl i Statens vegvesen.

Etter at Stortinget forhåpentlig har vedtatt prosjektet, venter neste runde.

– Det er forutsatt at veien skal delvis finansieres med bompenger, så her må vi komme til enighet med Ås kommune, sier hun.

– Vi har hatt en prosess med å optimalisere prosjektet for å redusere kostnader, arealbeslag og klimautslipp. Vi ser at det likevel ikke blir behov for å gjennomføre noen av de mest omfattende tiltakene på Vinterbro, der E18 møter E6. Da blir det billigere å bygge. Vi snakker om 10 prosent når vi summerer alle besparelsene. Hovedtyngden er at vi gjenbruker konstruksjonene på Vinterbro, og det er bra for både klima og omgivelser, slår Nordahl fast.

Hovedveien til Stockholm

I dag er E18 fra Vinterbro til Ørje tofeltsvei med altfor lav standard i forhold til forventet trafikk. Det er også en del av TERN-nettet som setter søkelys på bærekraftig transport, miljø og regional utvikling.

– Dette er jo hovedveien til Stockholm, med mye tungtrafikk. På den gjenværende strekningen på 16 kilometer er det rundt 40 av- og påkjøringer, og det er mye. Ved siden av at det er direkte trafikkfarlig, hindrer det trafikkavviklingen med veldig mange stopp, forklarer Nordahl.

– Prosjektet handler om å gjøre hele veien mellom Retvet og Vinterbroom til firefelts motorvei med planskilte kryss, legger hun til.

Kamp om veibredde

Da E18-utbyggingen startet i 1996, var det snakk om en tofelts 7,5 meter bred vei på strekningen øst for Mysen. Veibredden ble raskt økt til 10 meter etter besøk av daværende samferdselsminister Valgerd S. Haugland, like etter at anlegget hadde startet. E18-utbyggingen har vært godt stoff for lokalavisene. I 2010 ga Smaalenes Avis ut ekstra bilag da parsellen Krosby-Knapstad med bro over Glomma ble åpnet.

Før utbyggingen startet, gikk E18 gjennom sentrumsgatene både i Askim og Spydeberg, med alt det medførte av køproblemer og trafikkaos. Nå går E18-trafikken utenom sentrum.

I dag er E18 fra Riksgrensen til Momarken tofelts møtefri vei med veibredde 12 meter. Den fortsetter som firefelts med 20 meters bredde fram til Retvet.

– Den siste etappen frem til Vinterbro var planlagt med 25 meters bredde, men som følge av nye normer og optimaliseringsprosessen vi har gjennomført, er det er mulig å redusere veibredden til 21,5 meter, avhengig av bredden på midtdeler. Dette kan vi gjøre ved at hastigheten reduseres fra 110 kilometer per time 100 kilometer per time. På den måten sparer vi kostnader, klimagassutslipp og beslag av dyrket jord, forklarer Nordahl.

Kostnaden ligger like under 10 milliarder 2024-kroner.

Trafikksikker vei        

– Samfunnsmålet er å gjøre veien trafikksikker og øke fremkommeligheten. Målet er at man skal kunne spare fem minutter på denne strekningen, og det er ganske mye på 16 kilometer, sier Anne-Grethe Nordahl.

I tillegg blir veien trafikksikker i forhold til eksisterende vei. Det var 53 ulykker på denne strekningen i ti-års perioden 2012–2021, jevnt fordelt på møteulykker, kryssulykker og utforkjøringer. Åtte personer ble alvorlig skadd i disse ulykkene. Når veien en gang åpner, vil de aller fleste ulykkene forsvinne over natten.

– Jeg regner jo med veldig sterk reduksjon av antall ulykker med fysisk skille mellom møtende trafikk. Jeg tror dette vil bli et attraktivt prosjekt for entreprenørene. Vi har delt prosjektet i to store kontrakter, forteller hun.

Nordahl tror også det vil gå bra å få folk til prosjektet, selv om det er mange som kjemper om de gode hodene.

– Stortingsvedtaket bestemmer hva vi gjøre videre. Bomvedtaket vil gjenstå. Reguleringsplanen ble godkjent i 2016, så den er i orden, men vi må ha varslet ekspropriasjon innen 2026. Dette er noe av det som er mest kritisk, oppsummerer Anne-Grethe Nordahl.