– Allerede i dag kan vi stenge veier før det går skred, men ikke på like godt datagrunnlag som vi vil få ved å bruke drone og laserskanner. I dag bruker vi værstasjoner, webkamera og av og til folk som er ute og graver i snøen, forteller Halgeir Dahle, geolog i Statens vegvesen.

Dronestasjon

Denne vinteren skal Dahle teste ut en dronestasjon som etter planen skal settes ut for å overvåke riksvei 15 Strynefjellsvegen. Alt er egentlig klart for å kunne gjør dette, men først vil han teste om dronestasjonen tåler røffe fjell- og vinterforhold, der det kan sludde den ene dagen og være 20 minusgrader dagen etter.

– Dronestasjonen rommer en drone som kan hente data hver dag og følge med på endringer i snødekket fra dag til dag. Hvor det har blåst, hvor er det sannet skavler og hvor er det bart. Når du får alt dette i en automatisert «loop» med innsamling og presentasjon av data, får du et bedre grunnlag for å vurdere tiltak, forklarer han.

– Vi blir ikke klar til denne vinteren, men neste vinter er vi der, lover Halgeir Dahle.

Laserskanning

Som geolog har Halgeir Dahle brukt mye tid i fjellskjæringer for å finne ut behov for utbedring og sikring. Han opplever at dette arbeidet går som en lek ved å skanne skjæringene ved hjelp av drone. Dette kan skje mens trafikken går uhindret.

– Skal du sjekke en bergskjæring langs en firefelts vei på gamlemåten, trenger du en hel «ballett» av folk, biler og maskiner. Trafikken forbi stedet må legges om eller stanses. Det går fort en del timer for at vi skal se på en hundre meter lang skjæring, det er helt klart en økonomisk gevinst her, understreker Dahle.

– Når en bergskjæring laserskannes, får du en 3D-modell du kan dele med byggeleder, den som skal ha vedlikeholdet på stedet. Da er det lettere å se hva som skal gjøres og planlegge arbeidet slik at du er bedre forberedt når du kommer ut og skal gjøre sikringsarbeidet.

Autonome droner

Halgeir Dahle har jobbet med droner i ti år og har erfart at den teknologiske utviklingen går mye raskere enn noen har trodd.

– Snart kan vi utvikle autonome droner som kan tenke litt selv. Hvis en slik drone ser et skred, vil den kunne gjøre ekstra undersøkelser i forbindelse med det skredet, viktige data tar den med seg tilbake til dronestasjonen, forklarer Dahle.

Autonome droner vil også kunne skanne skredutsatte områder og beregne sannsynlighet for skredfare.

– Vi er ikke der ennå, men vi har kanskje droner som kan tenke sjøl om bare fem års tid, legger han til.

I utrykningssituasjoner vil droner være på stedet først og kan gi nødvendig informasjon til innsatsetatene under utrykning.

Landsdekkende

Dahle ser for seg at hele landet kan bli dekket der flere etater kan bestille tidsluker for inspeksjon. En dag for eksempel Statnett, andre dager Statens vegvesen og aktuelle kommuner, som bestiller flyfoto, oppmåling og annet som droner effektivt kan ta hånd om.

– Den største utfordringen er å prøve å få regelverket til å følge med den teknologiske utviklingen, alt skjer så fort at det er vanskelig å henge med, mener Dahle.

– Vi må bare forholde oss til dialogen vi har med Luftfartstilsynet, og så må alle som flyr droner være flinke til å følge de strenge reglene, understreker Halgeir Dahle.