– Jeg har alltid likt å være på tur, og jeg liker de timene hvor det ellers er lite aktivitet. De små timene tidlig om morgenen er de aller fineste. Da føles det som om jeg har hele verden for meg selv, og jeg kjenner en ro som jeg trives svært godt med, forteller student Jesper Dønnestad ved Norsk fagskole for lokomotivførere.

Ryddige arbeidsforhold

38-åringen har vært offiser og navigatør i Sjøforsvaret.

– Én av fordelene med jernbanen er at jeg kommer meg hjem litt oftere. Det er én av grunnene til at jeg gav meg på sjøen. Tidvis var jeg borte i ganske lange perioder. Det er vanskelig å kombinere med en familie.

– Som arbeidstaker virker jernbanen som et veldig ”ryddig” alternativ. Det er ordnede forhold, gode arbeidsvilkår med skikkelige fagforeninger.

Tina Isabella Skjerve Eriksen har også fartstid i transportnæringen. 34-åringen har en svært omfattende yrkeserfaring, men endte etter hvert opp med egen lastebil og førerkort for klasse B og senere CE.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

– Jeg ønsket å bytte yrke, primært fordi det var lange arbeidsdager, en veldig uforutsigbar arbeidshverdag, og jeg hadde hatt det slik i mer enn ti år. Samtidig ville jeg ikke bytte til noe som var helt nytt. Jeg ville bruke erfaringen jeg hadde fra før.

Sikret jobb etter utdannelsen

Fremtidsutsiktene er noe av det aller beste med denne utdannelsen, mener Eriksen. Hun regner dette som en investering i en trygg fremtid.

– Skolen setter opp antall studieplasser etter hvilket behov det er for lokførere. Selv om ingen er garantert jobb, betyr det likevel at det er store sjanser etter endt utdanning. Vi har fått vite at det er mange lokførere som snart går av med pensjon. Det vil skape en etterspørsel, sammen med det faktum at det er kommet flere selskaper på skinnene – som igjen skaper et større behov for lokførere.

Medstudent Aila Lauvås har allerede jobb, som banemontør hos Spordrift, avdeling Mo i Rana. Denne videreutdannelsen får 22-åringen dekket av arbeidsgiver.

– Jeg hadde to mål mens jeg var på videregående – jeg ville ikke jobbe i helsesektoren, og heller ikke jobbe på kontor. Byggfag ble derfor starten på min yrkeskarriere. Etter hvert ble det utplassering. Det ble på daværende Jernbaneverket. Senere ble det aktuelt å være lokfører, fordi vi trenger det som en del av jobben.

Tøffere tak enn ventet

Krister Hatlem befinner seg i Bergen, i felten ute på øvelseskjøring. Den lengste turen denne gang blir til Ål stasjon.

– Det er veldig gøy. Det er en opplevelse som er svært få forunt, med stort maskineri, flott utsikt og variert arbeidstid, mener 29-åringen.

Hatlem kommer fra byggenæringen, der han var betongfagarbeider, samt kjørte maskiner:

– Alt jeg trodde om det å kjøre tog var feil. Jeg tenkte at det stort sett handler om å kjøre på grønt og stoppe på rødt. Det er en god del mer, for å si det slik. Det mest utfordrende med utdanningen er å sette seg inn i alle regler og prosedyrer. Ting tar tid på jernbanen. Du kan ikke bare stoppe om det trengs. Alt må være planlagt og gjennomtenkt.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur

Rektor Kai Erik Jensen forteller at studenter med ulik alder gir et spenn i erfaring, kunnskap og kompetanse. Studentene på Norsk fagskole for lokomotivførere har en gjennomsnittsalder på 32-33 år.

– Det betyr at de fleste allerede har hatt et yrke, som gjør at de har kompetanse og erfaring som de kan bruke i utdanningen. Det er en ubetinget fordel. Du må være både fysisk og psykisk skikket for å være lokfører, og du må ha en modenhet og en faglig trygghet. Når du kjører et tog, må du vite – helt teknisk – hvordan bremser og bremsesystem fungerer, hvis det er glatt eller i en nedoverbakke. Du må vite hva du skal gjøre, dersom det er avvik på bremsene. Du må mestre dette tunge kjøretøyet, og du må vite hvordan du skal håndtere de situasjonene som kan oppstå.

Ikke redd for fremtiden

Ingen av studentene er engstelige for at førerløse tog en dag skal ta jobben fra dem. Den utviklingen tilhører en fjern fremtid. Jensen er enig:

– Selv etter at t-banen er automatisert vil det gå mange år før et førerløst tog kjører over Finse. Fortsatt går det tog fra syttitallet på norske skinner. Det nye felleseuropeiske digitale signalsystemet European Rail Traffic Management System (ERTMS) vil ikke være fullt implementert før i 2033. Lokførere vil vi ha i mange tiår fremover.

Det er imidlertid en annen utfordring for rektoren: Rekruttering av kvinner.

– Dette er et like greit yrke for en kvinne som en mann. Vi har nå ti prosent kvinner som søkere, og det er gode nyheter for oss. Ti prosent er lite, men det er 100 prosent flere enn hva det var for kun få år siden. Dette handler om en kulturendring, kanskje helt tilbake til den gang møkkete menn spadde kull i lokomotivet. Slik er det jo ikke lenger, og jeg håper på minst 40 prosent kvinnelige studenter så fort som mulig. Det er bra for denne næringen, og det er bra for hele samfunnet forøvrig.