– Utgravingen ble vi ferdige med i år, men det gjestår fortsatt mye i tunnelen. Arbeidene der går etter planen. Vi skal være ferdige neste sommer. Høsten 2023 skal de som driver med det jernbanetekniske inn der, forteller Lise Backer, prosjektleder for kulvert og løsmassetunnelen i Bane NOR.

I Drammen bygger entreprenør Veidekke en betongtunnel gjennom leire, sand og stein. Tunnelen består av en kulvert, en løsmassetunnel og en bergtunnel. Kulvert og løsmassedelen av tunnelen utgjør drøyt 900 meter av totalen. I tillegg er det drøyt seks kilometer med bergtunnel, forklarer avtroppende prosjektleder i Veidekke, Nils Hæstad.

– Da er vi helt på toppen, på Gulliksrud. Delen med løsmasser starter nede ved avkjøringen fra Sørlandsbanen. Hele det strekket er gravet ned. Det er altså en kulvert i løsmassen, som er sånn cirka 600 meter. Det starter med kvikkleire helt nederst, og så går det over i grusmasser. De siste 300 meterne er grus, inntil fjellet kommer opp. Grensesnittet er inne i fjellet.

Lengste av sitt slag

Hæstad er siden august pensjonist. Med lang fartstid, kjenner han historien:

Foto: Bane NOR

– En slik løsmassetunnel har ikke vært bygget i Norge tidligere, verken i så stort tverrsnitt eller lengde. Det er egentlig den store utfordringen for Veidekke. Vi valgte derfor å hente kompetanse og ekspertise fra selskaper i utlandet.

Hæstad forteller at det har vært en løpende diskusjon i nærmere 50 år om hvordan vi best skulle få Vestfoldbanen ut fra Drammen. Nå har det endelig løsnet.

– Valget falt til slutt på en løsmassetunnel, slik at de kunne beholde villastrøket som finnes ovenfor området. Når det gjelder disponering av massene, så ble den nederste delen med kvikkleire kjørt på deponi. Grusmassene bruker vi stort sett til tilbakefylling. Noe av denne grusen ble også brukt til å lage en park i nærområdet.

– Vi har hatt noen utfordringer med grunnforhold som ikke var helt sånn som vi forutså dem. Det løste vi greit, i samarbeid med Bane NOR. Vi slet også med nedstengingen i forbindelse med Covid, fordi vi hadde mange spesialister som i perioder ikke fikk komme inn i Norge. Til tross for dette har fremdriften vært god, nesten bedre enn ventet.

Går til gjenbruk

Med så mye bergtunnel, kulvert og løsmassetunnel i et av landets største jernbaneprosjekter, blir det mye løs- og steinmasser. Det er viktig for Bane NOR og prosjektleder Lise Backer at disse ressursene blir brukt både fornuftig og mest mulig miljøvennlig.

– Alle steinmassene fra prosjektet blir gjenbrukt. Det er i all hovedsak Drammen havn som har tatt imot disse massene. De er gått til utfylling i havneområdet. Noe er også havnet i Lier, på et prosjekt der. All steinmasse blir altså gjenbrukt, til lokale prosjekter her i nærområdet.

– Dersom noe ikke kan brukes umiddelbart, er det viktig at vi tar vare på den ressursen det er – til fremtidig bruk lokalt. Dette er noe alle er opptatt av i dag, både politikere, byggherrer og resten av næringen. Samtidig er tunnelmasser en stor utfordring for oss, kanskje særlig her i Østlandsområdet. Drammen havn har vært en viktig mottaker i veldig mange år.

Mye av utviklingen i Drammen, med hele elvepromenaden og slike ting, er bygget med tunnelstein fra områdene rundt. Løsmassene er det verre med.

– Løsmasser er jo ikke like egnet til den type gjenbruk, mend det er det heller ikke fullt så store mengder av i dette prosjektet. Vi har imidlertid en del sand- og morenemasser, som vi graver ut. Disse massene gjenbruker vi så mye vi kan, internt på anlegget, ved at disse tilbakefylles rundt og over kulverten. Vi forsøker altså å gjenbruke så mye vi kan, også av løsmasser, her på eget anlegg – slik at vi ikke trenger kjøre det bort som tungtransport. Men det skal sies, vi har alt i alt tatt ut mer masser enn hva vi gjenbruker.

Både børs og katedral

Gjenbruk av løs- og steinmasser er noe næringen har hatt fokus på i mange år allerede, forteller Backer. Det har alltid foreligget en planfor det i de store jernbaneprosjektene hun har vært med på hos Bane NOR.

– Det har vært en plan for hvor steinen skal, og med tanke på størst mulig grad av gjenbruk. Samtidig er det et spørsmål i hvilken grad en oppdragsgiver skal engasjere seg. I hvilken grad skal vi oppdragsgivere la markedskreftene virke, og i hvilken grad skal vi styre de aktørene som driver med slike råvarer?

– Kanskje vil de aktørene som driver med dette finne de beste løsningene. Uansett er det slik at i virkelig store prosjekter kan vi ikke bare overlate ansvaret for stein- og løsmasser til entreprenør, og bare be dem kjøre det på deponi.

– I Bane NOR har vi valgt å være ganske åpne for forslag til hvordan massene skal håndteres og gjenbrukes. Vi lytter til entreprenør, i tilfeller der de har bedre forslag enn det vi legger opp til i kontrakten. Målet er jo å legge til rette for gode løsninger, uavhengig av hvor forslagene kommer fra.