– Alt dreier seg om å ta bedre vare på veinettet, ta igjen forfallet og få veiene opp til en realistisk standard. Dette er helt oppnåelig, mener Arne Aakre, avdelingsleder for vei- og jernbaneavdelingen i EBA.

– Alle som bruker veiene, opplever at godt vedlikehold er viktig for god trafikksikkerhet og fremkommelighet. Nøkkelen til å lykkes er effektive kontrakter som gjør det mulig å bygge opp et fagmiljø som kan drifte veiene og utvikle kompetansen som er nødvendig.

Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & infrastruktur

– Jeg har tro på at faglige utviklingsmuligheter, kompetanse og godt arbeidsmiljø skaper videre utvikling, sier Aakre.

– Når drift og vedlikehold blir eget fag, blir det enklere å rekruttere til faget. Og når faget først er etablert, kan det stilles krav til lærlinger i DOV-kontraktene, slår han fast.

Etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for drift og vedlikehold av fylkesveiene, er det blitt vanlig å dele opp kontraktene. Arne Aakre mener dette er uheldig:

– Vi kan ikke forvente at fylkeskommunalt ansatte skal drive utviklingsarbeid, det må skje hos entreprenørene. Effektive kontrakter henger sammen med helårlig aktivitet og en plan for vedlikehold som er like lang som kontraktsperioden.

– Det er viktig at både Statens vegvesen og fylkeskommunene konsentrerer seg om å bli gode bestillere. Blant annet er det viktig for bestillerne å tillate og stimulere til bruk av ny teknologi, mener Arne Aakre.

– Gode planer gir god utnyttelse av mannskaps- og maskinkapasiteten gjennom hele året. Når vi vet at mannskap og maskiner utgjør 86 prosent av de samlede ressursene, er dette et godt poeng, presiserer han.

– God maskinutnyttelse med høy samtidighetsfaktor gjennom hele året kan gi grunnlag for en «slankere» maskinpark. Det gir igjen grunnlag for lavere finansutgifter, dette er vinn-vinn, mener han.

Etterslepet trenger vedlikeholdsplan

Aakre peker imidlertid på ett problem som vokser: etterslepet i veivedlikeholdet.

– Saken er at det blir dyrere og dyrere hvis vi skal ta igjen etterslepet hele tiden. Skal vi ta igjen etterslepet på en vei, må det jo gjøres investeringer som er forebyggende, du må gjøre ting før det blir veldig synlig, påpeker han.

– Men det er en utfordring, for du må være tidlig ute og ha en bevisst strategi. Entreprenørene registrerer mye i sine kontrakter som de rapporterer til veieier; feil på veinettet og forslag til forbedringer.

Aakre mener dette gir veieier en voldsom kunnskapsbase om hvordan disse veiene ser ut, noe som kan gi grunnlag for gode vedlikeholdsplaner. Og så er det et poeng at planene har samme varighet som kontraktene; fem år og av og til med en opsjon på tre år i tillegg.

– En slik vedlikeholdsplan trenger ikke å dekke hundre prosent, men hvis den var 80 prosent forpliktende, tror jeg alle entreprenører vil smile – hver dag. Du får så uendelige mye for pengene hvis entreprenørene kan legge opp arbeidet når det passer, gjøre ting i rekkefølge for å slippe å rigge opp og rigge ned, understreker Arne Aakre.

Laserstyrt veisalting

Entreprenørene ønsker bedre forutsigbarhet i vintervedlikeholdet, eller «en viss forutsigbarhet» som Arne Aakre kaller det.

– Det er en klar grunn til ønsket om forutsigbarhet: Det må gjøres investeringer, og det må gjøres et utviklingsarbeid. Det finnes teknologi som gjør an entreprenørene nå kan få ned saltforbruket ganske betydelig ved å bruke laserteknologi, som gjør at man kan overvåke veien på en ny måte, mener Aakre.

– Det er om å gjøre å spare turer på brøyting og strøing, og så er det om å gjøre å spare mengder salt, poengterer han.

– Teknologi som kan justere saltforbruket ved hjelp av avansert overvåkingsutstyr vil entreprenørene ta i bruk med en gang det blir et incentiv for det. Du kan være sikker på at dette vil bli etterspurt, slår Arne Aakre fast.

Drift og vedlikehold eget fag

– Det at veidrift og veivedlikehold nå er blitt eget yrkesfag, høyner statusen for faget og fører helt klart til et bedre vedlikehold, mener Thomas Norland, kompetansesjef i EBA. Han har tro på at dette er et godt bidrag til å ta inn etterslepet i drift og vedlikehold av veinettet over hele landet.

– Det er bare inngått et fåtall lærekontrakter etter at faget ble innført 1. august 2021, men det fine er at de som har jobbet med dette lenge nå kan få formalisert kompetansen gjennom et eget fag, understreker Norland. Og han vet hva han snakker om; han har selv har drevet med drifts- og vedlikeholdsarbeid på vei i en del år.

– Etter hvert som kravene til utførelse og dokumentasjon er blitt strengere, er det naturlig å utvikle drift og vedlikehold som eget fag, mener Norland.

– Men det har tatt tid, det har gått nesten sju år siden søknaden fra Maskinentreprenørenes forbund, Norsk Arbeidsmandsforbund, Statens vegvesen og EBA ble sendt inn.

Thomas Norland regner med at elever som går Vg2 Anleggsteknikk får lyst på det nye faget.

– Det er så mange grener som stikker ut fra dette enormt brede faget; vinterdrift og vårdrift, sluktømming, kantklipping, mindre asfaltjobber, kantsteinsetting, skiltvask og tunnelvask, som han raskt regner opp.

– Vi regner med at større og mer effektive kontrakter vil føre til profesjonalisering, innovasjon og utvikling. Økt kompetanse og riktig størrelse på kontraktene kan bidra til å skape økonomi til å satse på miljøforbedringer, sier Arne Aakre.

I EBA mener man dette bedrer grunnlaget for kostnadseffektiv styring og effektiv drift, og enda bedre: det kan få slutt på grensesnittkonflikter. Dessuten kan det gi synergieffekter i rode-oppsett, investeringer og administrasjon. Plusspoengene er mange.

– Det oppstår en positiv «kjedereaksjon» som samlet sett gir økte ressurser til å øke trafikksikkerhet og fremkommelighet på veiene, mener Aakre.

– Selv om drift- og vedlikehold er en svært gammel disiplin, er det god grunn til å se på drift og vedlikehold som fremtidens fag, konkluderer Thomas Norland i EBA.