Det må bli slutt på rapportering i PDF og overlappende prosjektering, mener Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF). Derfor etablerte de DigiTUN tidligere i år. Arbeidsgruppen består av representanter fra byggherrer, entreprenører, konsulenter, leverandører og universiteter, og de har alliert seg med BuildingSmart Norge og ITA Working Group 22. Målet er å etablere standarder for åpne BIM-formater og fremskynde gode digitaliseringsprosesser, forteller leder Frederikke Syversen – prosjektleder i BaneNor.

– DigiTUN er helt i startfasen. Vi har identifisert et behov for å få en oversikt over alt det spennende som skjer innen digitalisering, blant annet i tunnelbransjen. Samtidig ser vi at vi mangler samkjøring i næringen. Vi kan klart bli bedre på å samkjøre digitaliseringsprosessene som pågår. For å komme dit, kartlegger vi de prosessene som pågår. Vi må vite hvordan vi gjør ting i dag, for å kunne si noe vettugt om hvordan vi bør jobbe fremover.

– Vi vil at aktørene i bransjen jobber på samme måte. Det er viktig å unngå at alle har forskjellige typer prosjekt, hvor alle problemene blir løst individuelt – med forskjellige verktøy. Vi ønsker å legge til rette for bruk av åpne formater, som gjør at du kan jobbe med prosjekter uavhengig av programvaren du bruker.

Vi vil at aktørene i bransjen jobber på samme måte. Vi ønsker å legge til rette for bruk av åpne formater, som gjør at du kan jobbe med prosjekter uavhengig av programvaren du bruker.

– Har dere regnet på hvor mye dere kan spare på å jobbe i samme prosjekt, og ikke med ulike systemer?

– Så langt er vi ikke kommet ennå. Dette første året kartlegger vi status. Det er en ganske stor jobb. I sommer hadde vi studenter her, som intervjuet folk i næringen som driver med ulike digitaliseringsprosjekter. De intervjuet et imponerende antall prosjekterende. Vi ville finne ut hvordan aktørene jobber med sine digitale verktøy. Vi så alt fra rapporter levert på PDF til streaming direkte fra tunnel under bygging.

Slipper tilstandsrapport neste år

– Vi skal lage en rapport basert på det vi har sett av prosjekter. Det er det neste store som skjer i DigiTUN. Jeg tror det blir en veldig spennende publikasjon, både for anleggsbransjen i Norge og kollegene våre utenlands. Rapporten skal publiseres i Napoli på World Tunnel Congress i april 2019. Publikasjonen drøfter og viderefører det arbeidet vi gjorde i sommer, og inkluderer store byggherrer som Statsbygg, Statens vegvesen og BaneNor. De forteller hva de gjør for å bidra til samkjøringen. Slike store byggherrer har et stort ansvar for å legge føringer for denne type prosesser.

– Henter dere inspirasjon andre steder, som for eksempel fra byggenæringen?

– Ja. Statsbygg gjør mye spennende, som vi andre kan lære av. I dag er det nok fortsatt i for stor grad opp til den enkelte prosjekteier å styre disse prosessene. Det viktige er å fange opp alle de fantastiske ideene, og sørge for at de blir tatt i bruk av flere aktører. Der er standarder gode å ha. Vi må få gode standarder som det er lett å forholde seg til, både når det gjelder prosesser, formater og andre ting som kan og bør standardiseres.

– Er målet å digitalisere mest mulig?

– Det er nok mye tid og penger å spare på digitalisering, kanskje særlig med tanke på endringshåndtering i prosjektering. Modellbasert prosjektering fra start til dokumentasjon gjør at alle har alt de trenger, i skyen eller hvor det når er lagret. Også under bygging er det mye å hente. Det er veldig mye der ute som kan digitaliseres også i byggefasen, selv om det neppe er slik at alt bør digitaliseres. Vi må bli flinkere til å spesifisere hva som bør gjøres digitalt, og hvorfor. Det er også viktig at vi drar med oss den informasjonen som er riktig fra prosjekteringsfasen over i byggefasen.

Stor endringsvilje

Studentene rapporterer at folk jevnt over er veldig entusiastiske til digitalisering der ute. Det er en stor endringsvilje i bransjen, mener Syversen. Men ikke for en hver pris.

– Aktørene er tydelige på at det må være et behov. Det er viktig at vi tør vurdere nytteverdien av ulike digitaliseringsprosjekter, og at vi ikke gjør ting av frykt for ikke å «henge med». Digitalisering er et moteord. Det er vi klar over. Samtidig har vi mye kompetanse i arbeidsgruppen. Vi har leverandører, vi har byggherrer og entreprenør og prosjekterende. Vi kan dermed diskutere slike problemstillinger på «nøytral grunn». Hvor skal vi stoppe? Dette er et viktig spørsmål for oss, som vi skal drøfte i publikasjonen.

Tar hensyn til personvern

– Teknologien er kommet så langt at mer eller mindre alt kan digitaliseres. Det gir oss mange muligheter, men reiser samtidig mange viktige problemstillinger. La oss ta maskiner: Nå kan vi se all tidsbruk per maskin. Hvem skal eie denne informasjonen? Entreprenør? Byggherre? Og hvilke konsekvenser får det for en maskinoperatør? Personvern kommer jo også inn her. Det er masse ting å ta tak i. Derfor er det viktig at vi setter en grense et sted, både for hva DigiTUN skal klare å samkjøre, samt hva som bør samkjøres og digitaliseres.

Ofte spør jeg «men hvorfor kan vi ikke bare...». Det er sikkert irriterende spørsmål å få noen ganger, men det kan jo også lede til at vi gjør ting på en enklere eller smartere måte til slutt. Det er et sunt spørsmål. Det gir grobunn for nye løsninger og nye initiativ.

– Er det en fordel for deg at du ikke er en gammel, bitter mann i slutten av sekstiårene, som mener alt var bedre før? Ser du ting på en annen måte, på grunn av din unge alder?

– Ja, jeg tror det. Kanskje det til og med er en fordel å spørre «naive» spørsmål om hvordan vi gjør ting og hvorfor vi gjør dem slik. Kanskje er spørsmålene ikke engang naive iblant – men betimelige. Jeg er født på åttitallet, og har i stor grad vokst opp med digitale verktøy. Da blir det ofte slik at jeg spør «men hvorfor kan vi ikke bare...». Det er sikkert irriterende spørsmål å få noen ganger, men det kan jo også lede til at vi gjør ting på en enklere eller smartere måte til slutt. Det er et sunt spørsmål. Det gir grobunn for nye løsninger og nye initiativ.