Alderen tatt i betraktning er vann- og avløpsanleggene i Norge rimelig god, ifølge direktør i Norsk Vann, Ragnhild Aalstad. Snittalderen på avløpsledningsnettet er 31 år, mens den for vannledningsnettet er 34 år.

– Den tekniske tilstanden kan delvis vurderes ut fra forekomsten av lekkasjer og inntrenging i fremmedvann. Nivåene ligger relativt høyt i Norge, med et gjennomsnittlig vanntap på rundt 30 prosent og en fremmedvannmenge i underkant av 50 prosent. Dagens tilstand medfører at de neste årene vil bli preget av økte gebyrer, hvor mye av jobben går med på å fornye ledningene som ble lagt rett etter krigen, sier Aalstad.

Bærekraft

Økt levetid på vann- og avløpsanleggene avhenger av å gjøre rette valg ved nybygging, fornying og rehabilitering. Det krever oversikt over tilstand og funksjon for VA-systemene, helhetlig arealplanlegging, gode trasévalg, fremtidsrettet dimensjonering, riktig valg av utforming og løsninger samt god utførelse og kontroll. Det må bygges anlegg uten feil som varer i 100 år eller mer. Det fordrer kompetanse i alle ledd. Et livsforlengende tiltak kan være å ta i bruk grøftefrie metoder som utnytter rørenes restlevetid, for eksempel renovering med strømper.

– Miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft må være styrende dersom VA-anleggene skal bli mer effektive. Transportsystemene står foran betydelig vedlikehold og vi må først og fremst hindre forfallet, sier Aalstad.

– Hvordan kan man oppnå mer bærekraft?

– Et nøkkelpunkt er å undersøke systemløsningene nærmere og se på hvordan vi etablerer VA-ledningsnettet, og hvordan vi kan forbedre systemenes funksjonalitet. I urbane områder bør vi etablere ledningsnettet slik at vi muliggjør drift og vedlikehold uten behov for fremtidig graving. Dette kan oppnås gjennom helhetlig planlegging. Vi kan også bli flinkere til å implementere systemer for resirkulering og gjenbruk av ressurser, og i større grad utvinne organisk materiale fra avløpsvannet for å produsere biogass eller gjødsel, sier hun.

Bransjen må også bruke smarte VA-løsninger som sensorteknologi, maskinlæring, automatisert overvåkning og bruk av modeller for å kontrollere og styre vannstrømmer, sammenstille og analysere data og effektivisere dataflyt mellom aktører, slik at det kan oppnås god kontroll i utbyggingsprosjektene, uttaler Aalstad.

Mer overvåking

I fremtiden vil ledningsnettet bli stadig mer overvåket. Digitalisering gir mulighet til å kontinuerlig overvåking av ledningsnettene og gir mulighet til å løse problemer rundt for eksempel brudd og lekkasje når de skjer, ifølge forsker ved SINTEF, Stian Bruaset.

– Frem til de siste ti årene har ikke sensorer vært noe særlig brukt. Om det har vært lekkasjer, har vannet vist seg på overflaten, så har man reparert. Det har endret seg.

Neste steg er å forutsi det som skjer ved hjelp av maskinlæringsmodeller, sier han.

Flere faktorer kan spille inn for å nå målet om mer bærekraftige og effektive ledningsnett med økt levetid. EDP, livsløpsanalyser av produkter som benyttes i ledningsnettet, kan bidra til mer bærekraftige valg. Men det er ikke bare materialvalget som bør tas i betraktning.

– Hvor bærekraftig et produkt er, handler ikke bare om hvor lang levetid det har. Man må veie materialene i produktet opp mot hvor store utslipp de står for i produksjonen og avfallshåndteringen når de tas ut av drift. Dette er en balansegang man må vurdere, sier Bruaset.

Visualisering i 3D

Bruaset tror at BIM, informasjonsmodeller, på sikt vil bidra til å få opp treffsikkerhet og effektivitet på VA-nettet.

– BIM gjør det lett å visualisere ting i 3D. Det gir muligheten til å se hvor problemene ligger. Dette er et fint verktøy for folk i felt. De vil se hvor ledningen ligger, nøyaktig hva som er problemet, og hvor de må grave. Dette vil også gjøre arbeidet tryggere med tanke på HMS, sier Bruaset.

– Hvilken betydning har forvaltning, drift og vedlikehold for effektivitet og varighet?

– Det handler om å forlenge levetiden så lenge som mulig, samtidig som at man leverer en trygg og sikker tjeneste. Det må være en balanse: man vil ikke forlenge levetiden slik at risikoen blir for høy for brudd og lekkasjer. Forvaltningsprosessen Asset Management gir gode systemer for hva og hvor mye som bør skiftes ut, slik at man holder seg på et optimalt nivå. Driften har også en betydning for levetiden og en god drift gir kostnadseffektive systemer. I fremtiden vil kanskje roboter i større grad brukes til endel driftsoppgaver, slik at man unngår å grave.