Drager på undersiden av en bro er klargjort for montering av forskaling for utstøping med ny mørtel. Den eksisterende konstruksjonen er meislet, dårlig betong er fjernet, og armeringen er rengjort og påført korrosjonsbeskyttelse. Foto: Stærk & Co AS
Publisert: 11.10.2021 

Dette må man ta hensyn til ved rehabilitering av betongkonstruksjoner

Fem nye anvisninger om betongrehabilitering i Byggforskserien gir oversikt over krav og anbefalinger som gjelder prosjektering og utførelse.

– Betong brytes ned over tid, i likhet med alle andre bygningsmaterialer. Det er viktig å velge riktige metoder for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner. SINTEF har nå publisert de fem første av en gruppe på i alt 11 anvisninger om betongrehabilitering, sier prosjektleder Sissel Hjorth-Hansen.

Anvisningene gir generell kunnskap om metodene. I tillegg gir de retningslinjer for når man bør vurdere å benytte de ulike metodene. Formålet med de nye anvisningene er å gi en samlet oversikt over de mest relevante metodene og forutsetningene for betongrehabilitering.

De fem anvisningene er:

720.105 Nedbrytningsmekanismer i betongkonstruksjoner
720.125 Beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner – prinsipper, metoder og kvalitetssikring
720.423 Mekanisk reparasjon av betong
720.427 Overflatebehandling av betongkonstruksjoner som beskyttelse mot nedbrytning
720.431 Elektrokjemisk realkalisering og elektrokjemisk kloriduttrekk av betong

De øvrige, planlagte anvisningene vil omtale tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner, undersøkelsesmetoder for kartlegging av betongens tilstand, forbehandling av betong, reparasjon av riss og sprekker i betong, katodisk beskyttelse av stål i betong og kulturminner/antikvarisk rehabilitering.

De publiserte anvisningene beskriver:

Nedbrytningsmekanismer og tilstandsanalyse

Før man iverksetter tiltak, må det utføres en tilstandsanalyse for å kartlegge skadeårsak, skadeomfang og skadekonsekvens. I tillegg må eventuell vernestatus og kulturhistoriske verdier avklares. I sum danner dette grunnlaget for å vurdere prinsipper og metoder for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjonen.

Prinsipper og metoder for beskyttelse og reparasjon

Det er gitt en oversikt over prinsipper og metoder for beskyttelse og reparasjon av betongkonstruksjoner som definert i NS-EN 1504-9. I tillegg er det gitt henvisninger til aktuelle anvisninger i Byggforskserien. For å kunne velge riktige utbedringstiltak og slik forlenge brukstiden for konstruksjonen, er det helt avgjørende å ha kunnskap om de ulike metodene og når de kan anvendes.

Utbedringsmetoder

De mest benyttede utbedringsmetodene er mekanisk reparasjon, elektrokjemisk realkalisering og kloriduttrekk, katodisk beskyttelse og overflatebehandling som beskyttelse. Alle de nevnte metodene blir beskrevet i egne anvisninger.

Mekanisk reparasjon benyttes alene eller i kombinasjon med elektrokjemiske metoder. Elektrokjemisk realkalisering og kloriduttrekk er midlertidige installasjoner som fjernes etter at sluttkriterier er oppnådd, mens katodisk anlegg er en permanent installasjon som må driftes og vedlikeholdes.

For overflatebehandling av betong defineres det tre metoder: hydrofoberende impregnering (vannavisende impregnering), impregnering (poreblokkerende impregnering) og belegg (beskyttende film). Som regel kreves det en forbehandling før påføring av overflatebehandling.

Referansefelt

Ved oppstart av rehabiliteringsarbeider bør det alltid etableres et referansefelt som omfatter alle kritiske eller gjentakende arbeidsoperasjoner.

Kvalitetssikring

Anvisningene beskriver også krav til personell og kvalitetssikring for utførelse av arbeidene.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Samferdsel & Infrastruktur