Informasjonssjef Harald Aas i Transportøkonomisk Institutt er krystallklar når Samferdsel og Infrastruktur forelegger ham problemstillingen. Et nytt system er nødt til å komme.

Bompenger

Men mer bompenger synes det ikke å være muligheter for?

Foto: TØI

– La oss først rydde litt i begrepene her: Bompenger brukes for å finansiere forskjellige former for vegprosjekter, og er hjemlet i vegloven. I tillegg kommer køprising som er hjemlet i vegtrafikkloven, og brukes til å regulere eller påvirke trafikken.

Kan du komme med et eksempel på det?

– Ja, køprising brukes flere steder og i Oslo har man en blanding av disse systemene som kan bli litt uoversiktlig. Men skal vi forenkle dette litt, så kan vi si at det er snakk om to forhold. Det ene er en finansieringsform, det andre er en avgift for å påvirke trafikken og trafikkflyten, slår han fast.

Taper inntekt

Økt bompenger er ikke en farbar vei, kan det synes som. Dermed kan man vel tenke seg andre finansieringsformer i fremtiden. Men hva med avgiftene?

– Det har allerede vært en diskusjon om dette, og et forslag om å utrede vegprising har allerede vært oppe til behandling i Stortinget. Det ble imidlertid nedstemt, og fra enkelte – blant annet Fremskrittspartiet – ble det gitt uttrykk for bekymring i forhold til at man så for seg at dette kunne gi grunnlag for en fordyring for bileierne.

Men stemmer ikke dette da?

– Ikke nødvendigvis. Et nytt avgiftssystem med veiprising kan gjøres mer rettferdig enn dagens system. Bilistene kan da for eksempel belastes etter hvor mye de bruker veien, hvor de kjører og når de kjører. Hvor mye penger som skal kreves inn vil fortsatt være et politisk spørsmål som ikke har noe med selve utformingen av avgiftssystemet å gjøre.

– Et nytt avgiftssystem til erstatning for dagens drivstoffavgifter vil tvinge seg fram etter hvert som elbilene tar over markedet – og det vil jo skyte fart i 2025, når det ikke lenger blir tillatt å selge fossilbiler. Inntektene til staten fra drivstoffavgiftene vil falle betydelig. Disse må på en eller annen måte erstattes, og man kan neppe se for seg at man øker elavgiften. Dermed ligger det snublende nær å vurdere en avgiftsbelegging av selve bilkjøringen.

Slik blir det imidlertid ikke?

– Ikke foreløpig i alle fall, siden Stortinget i mars stemte ned forslaget om å utrede dette. Men det jobbes iherdig politisk med saken ganske enkelt av den grunn jeg var inne på: Statens inntekter faller. Og siden man vet dette i godt tid på forhånd, er det klokt å begynne å se på dette allerede nå.

Elbiler

Dermed er det duket for at det ikke blir så billig å kjøre elbil i fremtiden som det har vært til nå?

– Det ligger i kortene at avgiftsfritakene som elbilene nyter godt av nå vil forsvinne etter hvert. Og det er ingen tvil om at staten vil måtte legge om sitt avgiftssystem på en eller annen måte, slik at man sikrer statens inntekter på dette feltet. Hvilket system som skal velges, må man altså komme tilbake til. For å knytte avgiften til bruken av veier etc, er det rimelig å tenke seg en form for vegprising når fossilbilene fases ut.

Da burde man kanskje startet med dette så raskt som mulig?

– Vel, man ser jo allerede nå at elbilene begynner å bli så mange at inntektene faller betydelig. Så rent personlig har jeg vanskeligheter med å se for meg andre løsninger enn en ren vegprising for å ta inn igjen de tapte inntektene. I alle fall bør man sette seg ned så raskt som mulig for å vurdere den situasjonen man faktisk vet vil komme, og hvordan man eventuelt skal kunne møte denne. Så jeg tror jo at selv om Stortinget altså valgte å stemme dette ned i første runde, vil det være mange som mener at man bør komme i gang med å utrede dette raskest mulig, slår han fast.