Fabrikken i Follum er planlagt bygget i 2023 og vil i første omgang kunne produsere rundt 10 000 tonn biokarbon årlig. Det tilsvarer ca. 1 % av alt kull som blir brukt i metallurgisk industri i Norge. VOW Green Metals har en ambisiøs vekstplan både nasjonalt og internasjonalt.

Cecilie Jonassen. Foto: VOW Green Metals

– Fabrikken blir et bevispunkt på metallurgisk industris grønne omstilling. Vi vil starte produksjonen i Follum, men vi har sett oss ut flere steder i Norge og i Europa hvor vi kan utvide, sier Cecilie Jonassen, administrerende direktør i VOW Green Metals.

COWI detaljprosjekterer de tekniske løsningene på anlegget på oppdrag fra Scanship – et selskap i VOW ASA. COWI er også rådgiver for design av bygningen.

Rådgiverne bistår blant annet med prosessdesign og mekanisk design, 3D modellering, elektro og automasjon, rør- og strukturdesign, og innkjøp og prosjektstøttefunksjoner som planlegging.

Reduksjon av utslipp

Norges utslipp knyttet til metallurgisk industri utgjør ca. 3,6 millioner tonn CO₂ årlig. Fabrikken på Follum vil starte med å redusere 36 000 tonn av dette. Til sammenlikning slipper avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo ut ca. 400 000 tonn CO₂ i året.

Metallurgisk industri er ansvarlig for ca. syv prosent av Norges totale CO₂-utslipp. Globalt utgjør andelen nesten ti prosent. Disse utslippene regnes som vanskelig å kvitte seg med da kull og koks er en nødvendig bestanddel i produksjonsprosessen.

– Det er helt opplagt at når vi snakker om fremtidig bærekraftig omstilling i Norge, er dekarborisering av metallurgisk industri veldig viktig. Det finnes ulike teknologier for dette, men de fleste krever store investeringer. Ved å erstatte fossilt kull med biokarbon får man en direkte effekt uten at man trenger å bygge om smelteverkene, sier Alert Holtman, prosjektsjef i COWI.

Alert Holtman. Foto: Ragnhild Heggem Fagerheim

VOW Green Metals har allerede en samarbeidsavtale med silisiumprodusenten Elkem. Silisium er en viktig komponent i mobiltelefoner, datamaskiner og solcellepaneler.

Varme av restgass

Et pyrolyseanlegg som brukes i produksjonen av biokarbon produserer også fornybar gass og kondensat som kan brukes til andre formål, som varme eller elektrisitet. Dette skaper fordeler for fabrikken i Follum.

– Den grønne pyrolysegassen og kondensatet, som er biprodukter fra produksjon av biokull, kan brennes for å produsere fornybar varme og strøm som blir gjenbrukt i prosessen. Restvarme blir da gjenbrukt i fjernvarmenettet. Slik skaper vi en sirkularitet i fabrikken som fører til en høy energieffektivitet og en lavest mulig produksjonskostnad for biokullet, forklarer Holtman.

Biokarbon har også andre mulige bruksområder, som for eksempel jordforbedringsmiddel. COWI er involvert i flere prosjekter hvor man vurderer bruken av pyrolyseteknologi, som i behandling av biorest fra biogassproduksjon i VA- og avfallsbransjen.