Rådgiverselskapet COWI, Arkitema Architects, danske Tredje Natur, Vista Analyse AS og tyske Baltic Marine Consult GmbH (BMC) utgjør vinnerteamet bak oppdraget.
Oslos havn og sjøside har gjennomgått store endringer de siste 20 årene. Det er nå etablert en sammenhengende havnepromenade fra Tjuvholmen til Sørenga, store deler av de gamle havneområdene er transformert til boliger, næring og publikumsattraksjoner, og byen er knyttet tettere til sjøen.
– Samtidig er Oslo Havn blant Norges største havner innen godstransport, har svært mange kollektivreisende med ferger og er havn for flere utenriksferger. Å finne en god balanse mellom byutvikling og havnedrift blir derfor en av våre viktigste oppgaver, forteller Øystein Berge, prosjektleder fra COWI.
God innsikt i havnas betydning for byen
Når valget til slutt falt på COWIs team, var det fordi de viste en veldig god forståelse for samspillet mellom fremtidig havneutvikling og byutvikling i Oslo, sier Stein Kolstø, direktør i fjordbyenheten i Plan- og bygningsetaten.
– Dessuten viste COWI en klar forståelse for at utredningen skal gi et godt grunnlag for et politisk valg om strukturen for utenriksfergene. Utredningen er både kompleks og sammensatt.
COWIs tilbud var likevel tydelig på hvilke problemstillinger, innsikt og kunnskap som er nødvendig for å løse oppgaven, forteller Kolsø.
– Tilbudet viste god forståelse for betydningen av å undersøke både markedsutsikter og prognoser, i tillegg til muligheten for effektivisering, balansert med god innsikt i havnas betydning for byens utvikling.
Tar med seg erfaring fra europeiske havnebyer
Vinnerteamet har tidligere vært involvert i en rekke lignende oppdrag, deriblant i Lübeck, Rostock, Aarhus, København og Stockholm. Berge forteller at de ser noen fellestrekk blant alle disse byene.
– Det alle disse byene har til felles er at de ønsker å frigi arealer rundt havnene til byutvikling. I Oslo har havnepromenaden blitt blant de viktigste katalysatorene for byutvikling. Denne utviklinga vil trolig fortsette, men det må gjøres i balanse med alle de andre hensynene i havnefronten deriblant logistikk, miljø og infrastruktur.
Skal se inn i spåkula
Oslo havn har vært gjennom en enorm utvikling i mange år, der det største utviklingstrekket er at byen har strukket seg nærmere sjøen.
– Nå er oppgaven vår å finne ut av hvordan fremtidens havnevirksomhet vil se ut og å balansere disse frampekene mot et godt byliv, forteller Øystein Berge, prosjektleder fra COWI.
De må også "se inn i spåkula "og utforske hvordan den utenriksfergetrafikken vil utvikle seg med årene.
– Hvilke konsekvenser har det om havneplass frigis til byliv? Hvordan vil passasjerutviklingen for utenriksferger være i årene i fremover? Hvordan spiller ulike faktorer som havnedrift, arkitektur, blågrønne løsninger og byliv sammen? Dette er blant spørsmålene vi skal se på, og vi er glade for å være del av et faglig sterkt og entusiastisk team, sier Øystein Berge.
Fakta om oppdraget:
- Utredningen skal se på en gjennomgang av eksisterende situasjon og alternative strukturer for utenriksfergeterminaler i Oslo.
- Oppdraget skal vurdere til sammen åtte mulige alternativer av samlet eller delt løsning, som i tillegg til dagens terminaler på Filipstad og Vippetangen omfatter Kongshavn som mulig plassering.
- Alternativene skal bli vurdert ut fra arealmessige, økonomiske, miljømessige, regulatoriske og byutviklingsmessige konsekvenser, i tillegg til konsekvenser for den samlede virksomheten til Oslo havn, tekniske forhold og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
- Utredningen som skal gjennomføres har bakgrunn i bystyrets vedtak i behandlingen av områdereguleringen for Filipstad i juni 2020.
- Arbeidet er bestilt av Byrådsavdeling for næring og eierskap og Byrådsavdeling for byutvikling. Utredningen skal, når den er ferdigstilt, behandles av Oslo bystyre.
- Arbeidet blir ledet av Byrådsavdeling for næring og eierskap, i samarbeid med Byrådsavdeling for byutvikling gjennom en styringsgruppe.
- Det er etablert en arbeidsgruppe som blir ledet av Plan- og bygningsetaten der Oslo Havn KF deltar.