SE BLADARKIV
Blant finalistene var det COWI og Bymiljøetaten i Oslo som stakk av med seieren under årets prisutdeling som fant sted i Larvik 17. september.
"Vi står midt i det grønne skiftet, og både med tanke på vegetasjon og i mer overført betydninger er landskapsarkitektenes grønne verdier aktualisert. Oslos nye gatenormal er en revolusjon," står det i juryens beskrivelse av den nye gatenormalen.
Illustrasjon: COWI
– I 70 år har Oslo opprettholdt en tradisjon med å prioritere biler. I den nye gatenormalen setter vi det tradisjonelle trafikanthierarkiet på hodet. Der biler tidligere hadde førsteprioritet, sier den nye normalen at gående, syklende og blågrønne arealer skal ha førsteprioritet. Mange har sagt dette tidligere, men gatenormalen er det første som faktisk setter handling bak ordene, sier Strøm.
Norske landskapsarkitekters forening (NLA) deler hvert år ut prisen til landskapsarkitektur som hever, fornyer og utvikler faget. I arbeidet med den nye tverrfaglige gatenormalen har man inkludert fagmiljøer som biologer, vann- og avløpsingeniører, trafikk- og veiingeniører og arealplanleggere. Det har nå gitt positive utslag for fremtidens Oslo.
– Hvorfor er byen så grå, når de aller fleste ønsker seg grønne byer? Spør Strøm og svarer seg selv:
– Oslos byrom har blitt grå og en av grunnene har vært de tidligere versjonene av gatenormaler. Den nye setter krav til blågrønne arealer og vi kan nå slå i bordet og kreve at det blir satt av plass til både vegetasjon, blågrønne overvannsløsninger og myke kvaliteter i bybildet. Dette vil vi for eksempel se i utviklingen av Hovinbyen. Vi kan si at vi ser det grønne skiftet i praksis, fortsetter Strøm.
Arkitekturopprør på gateplan
I forlengelsen av vårens arkitekturdebatt, mener Kathrine og landskapsarkitektene at man må se like mye på byens gulv som på byens fasader.
– Når du går i en gate i Oslo opplever du byen i øyehøyde. Du ser først og fremst det som skjer på bakken og opp til omtrent fire meter over bakken. Det er sjelden du lener hodet bakover og tar inn en hel bygningsfasade som ofte 20 meter høy eller mer. Når utbyggere og arkitekter kritiseres fordi byen har blitt grå, handler det da egentlig i så stor grad om kjedelige fasadefarger? Eller er gaten, første etasjene og hva som skjer i byrommet like viktig? spør Kathrine.
Sykling etter dansk modell
Gatenormalen fungerer som en veileder for byplanleggere og utbyggere som stiller krav til bredde på fortau og sykkelveier, avstand mellom fotgjengere og trafikk, plass til næringsvirksomhet, varelevering og uteservering, fordeling av ulike funksjoner i ulike gater og infrastruktur under bakken, for å nevne noe.
Illustrasjon: COWI
Klimatilpasning er høyt prioritert i den nye gatenormalen. Overvann i form av bekker eller naturlige basseng, vegetasjon og infrastruktur under bakken blir enda mer synlig i den nye gatenormalen. Det settes også krav til at vegetasjonen skal være bra for det biologiske mangfoldet. Universell utforming og sykkeltilrettelegging er også godt integrert i normalen.
– På sikt innebærer dette at Oslo vil få sykkelveier etter tilnærmet dansk modell, med opphøyde sykkelfelt og definerte soner for syklister i kryss.
Gatenormalen innebærer dessuten krav til klima og biomangfold der trær som fjernes erstattes med tilsvarende grønt volum, og at man bruker vegetasjon som allerede har en plass i det lokale økosystemet. Klimagassutslipp fra anlegg og drift vurderes i alle nye prosjekter.
– Dette er en stor milepæl og et paradigmeskifte. Oslo kommune og Bymiljøetaten er først ute i Norge med å kreve at grønne funksjoner prioriteres like høyt som grå i gater og byrom.
– Den nye gatenormalen gir en bedre livskvalitet til Oslos innbyggere og besøkende. Det gir også byen en helt ny mulighet til å bli en grønn by, sier Strøm.
