I juni er en dedikert vei klar til bruk for de som går og sykler mellom Solbakk og Grønevoll. Entreprenør Bjelland AS vant oppdraget i Strand kommune, en kontrakt med en verdi på snaue 60 millioner kroner, før merverdi.

– Denne delen av fylkesvei 523 er en strekning med mye trafikk og høy hastighet. Jeg sykler en del selv, så jeg vet at det ikke har vært noen spesielt hyggelig strekning for en myk trafikant. I en regional plan har det overordnede målet vært å øke tilbudet for gående og syklende. Det er den overordnedne føringen, forteller prosjektleder Erlend Claussen i Rogaland fylkeskommune.

Veien blir 3,5 meter bred, og 3.200 meter lang. Tre meter grøft skiller sykkel- og gangveien fra fylkesvei 523. Det blir også bygget fire busslommer, og syv avkjørsler. I tillegg kommer et nytt kryss, og to fe-underganger blir forlenget.

– Det har ikke vært noe eksisterende tilbud til gående og syklende på denne strekningen. Nå ønsker vi å gjøre noe med det. Det er blitt et prioritert tiltak. Resultatet blir et sammenhengende tilbud til de «myke» trafikantene, mellom Jørpeland og det som er en kollektivterminal på Solbakk - med videre forbindelse til Tau.

Bygget rundt vernet tre

Én betydelig utfordring har vært å verne et gammelt tre, som har fått navnet Kveldsbeleika. Hul eik er en utvalgt naturtype, som er særskilt sikret etter naturmangfoldloven. Treet er cirka 620 cm i omkrets, og trolig rundt 500 år gammelt.

«Kveldsbeleika fremstår som et levende kulturminne som er helt unikt i nasjonal skala og bidrar til stedsidentitet. Sammen med bautasteinen, som er et kulturminne som står like ved, skaper eika et kulturlandskapsrom med store verdier. Dette naturmonumentet er også en turistattraksjon, som beriker reiseopplevelsen og skaper et viktig identitetspunkt, både lokale og turister», heter det i detaljreguleringen, som ble utført av Norconsult.

– Egentlig står eika midt i linjen der vi kanskje ville tenkt at sykkelveien skulle gå. Det var selvfølgelig uaktuelt å felle eller fjerne treet. Så i planfasen brukte vi veldig mye tid på å finne en løsning både for treet og trafikantene. Løsningen ble å bygge veien i en bue rundt treet, såpass langt unna at vi ikke kompromitterer rotsonen, forklarer Claussen.

– Vi hadde fagfolk på stedet, slik at vi kunne vurdere hvordan vi kunne få gang- og sykkelveien rundt, og samtidig verne treet. Det var faktisk en av de tingene vi har brukt mest tid på i detaljplanleggingen. Natur og miljø er noe som er blitt satt litt i forsetet etter hvert. Det er noe vi i fylkeskommunen merker når vi holder på med dette. De andre offentlige instansene som er satt til å forvalte natur og miljø - som statsforvalteren, for eksempel - er veldig på banen med tanke på at alt skal ivaretas.

Tøft å avvikle trafikken

Vern av Kveldsbeleika er ikke den eneste utfordringen i prosjektet, opplyser Claussen. For prosjektet totalt sett, og særlig for entreprenøren, utgjør de høye skjæringene det som var aller mest krevende å gjennomføre. Hos Bjelland er de enige i det. Den ene skjæringen er 25 meter høy og 180 meter lang, mens nummer to er 18 meter høy – med en lengde på 30 meter. Fjellet var to meter unna hvitstripen, der trafikken skulle gå.

– Så vi lysregulerte forbi, mens vi fjernet kubikk for kubikk. Trafikkmengden, kombinert med ikke så veldig fullgode omkjøringsmuligheter, har gjort at vi har vært veldig varsomme. Ting må være nøye planlagt, slik at vi kunne ta ned skjæringene på en måte som er bærekraftig for oss og strandbuen, forklarer formann Kristoffer Bøe hos Bjelland.

Hos fylkeskommunen brukte de mye tid og ressurser på å finne de mest optimale løsningene for trafikkavviklingen under byggingen. Det går en gammel kommunal vei på nedsiden. Den mente de at de kunne bruke til å avlaste fylkesveien noe, men veien var ikke et fullgodt alternativ for omkjøring av all ekisterende trafikk.

Det er mellom 7.000 og 8. 000 kjøretøyer på strekningen per døgn, litt avhengig av hvilket område vi snakker om. Claussen skryter av de fine forslagene som kom fra entreprenør underveis:

– Vi hadde til en viss grad lagt opp at den kommunale veien skulle benyttes - blant annet på nattestid, men entreprenøren hadde noen gode forslag. De gikk ut på at dette kunne løses med korte stenginger på dagtid. Vi valgte å skjerme trafikken i rushtid, på morgen og ettermiddag, og begrense salvene i perioder med mye ferdsel. Salvene var også små, slik at vi kunne rydde veien raskt.

– Vi stengte også kun ett felt i perioder, slik at vi kunne bruke det andre feltet til å avvikle trafikken. Det er en god måte å løse det på. Det har egentlig gått veldig bra, synes jeg.

Har fått kake av de lokale

– Folk er både misfornøyd med ulempene under anlegg, og spente på hvordan dette blir når alt står ferdig. Stort sett er det en overvekt av positive signaler fra brukerne og de som bor langs denne veien. Det er jo engang slik at når vi anlegger dette, kommer det også med en del arealinngrep på de eiendommene som ligger langs strekningen. Men vi møter mye positivitet. Vi opplever dette som et svært ønsket tiltak, mener Claussen.

Formann Bøe hos Bjelland bekrefter at brukere av veien, samt beboere langs strekningen, vet å sette pris på initiativet. Folkene på anlegg har fått hyggelige overraskelser.

– Lokalbefolkningen er kjempepositiv. Vi får av og til kake av enkelte beboere, og når de treffer oss langs veien, er det bare smil å få. Vi skilter ned farten fra 70 til 50 km/t over 1.000 meter om gangen. Hvor vi har vegkryssinger eller høye skjæringer lysregulerer vi forbi én kjørebane om gangen.

– Selve jobben med det er ikke krevende. Det som er krevende er bilistene og bussene. De er ikke vant med så mye anleggsaktivitet. Strandbuen har også en liten tendens å ha noen relativt farlige forbikjøringer, og høy fart. Men sett tilbake fra da vi begynte arbeidet til der vi er nå, merker jeg at de viser mer hensyn overfor dem som er gulkledd langs veien, samt anleggsutstyret vårt, sier Bøe.

Flinke folk i riktig jobb

Planen er å være ferdig med prosjektet på forsommeren. Claussen hos fylkeskommunen mener det har vært god produksjon, og god fremdrift.

– Vi ligger veldig godt an til å komme i mål til 15. juni i år.

Også hos Bjelland mener Bøe at fremdriften har vært god, til tross for et krevende terreng som det ikke alltid har vært like enkelt å grave grøfter i. Fjellet er veldig uforutsigbart, i den forstand at i partier med løsmasser kan det plutselig oppstå fjell, som går opp og ned for rørledningene.

– Dette er veldig tidkrevende å håndtere, fordi ingen har en borerigg parkert ved siden av seg i beredskap. Og det må meisles og pigges. Vi har også hatt partier hvor det er noen knallharde steinreir, hvor blokkene er av hardt fastlåst granitt, som en 30 tonner kan bruke par timer på å komme gjennom. Da går tiden.

– Samarbeidet med de ulike aktørene må jeg si har vært knallbra. IVAR, Lyse, Oneco (Telenor) og fylkeskommunen må jeg skryte av. IVAR og kabeletatene har vært og er veldig servicevennlige, løsningsorienterte og er med å dra i samme retning, sier Bøe.

– Rogaland fylkeskommune har stilt med mye kompetanse i dette prosjektet, som raskt sammen med entreprenør løser de utfordringene som kan oppstå i et slikt prosjekt. Dette er flinke folk i jobben sin, som ivaretar fylkets interesser til det fulle.