Tunneler utgjør en betydelig og voksende andel av det norske vegnettet. Hittil har vi vært forskånet for store katastrofer som store branner eller eksplosjoner landets tunneler. Sjansen for at katastrofer skal inntreffe i den enkelte tunnel er relativt liten. Med stadig nye tunneler og økt trafikk må vi imidlertid være forberedt på at en katastrofesituasjon kan oppstå i en tunnel et sted i landet. Statens Vegvesen er som landets største byggherre for tunneler samt vegmyndighet for beredskap opptatt av hvordan tunneler skal være mest mulig sikre for brukerne.

– Håndbok 'N500-Vegtunneler' er utgangspunktet for hvilket regelverk som gjelder når en skal konstruere en tunnel, sier Ing-Cristine Ericson, Avdelingsdirektør for konstruksjonsavdelingen i Myndighet og regelverk i Vegdirektoratet.

Foto: Statens vegvesen

– Håndboken angir tekniske spesifikasjoner for hva som er påkrevd av sikkerhetstiltak, både tekniske for å forhindre at brann oppstår og sprer seg, og hva som skjer når en situasjon har oppstått.

Flukt er prioritet én

Hvordan en brann oppstår og hvilke konsekvenser den får avhenger av to ting, den tekniske biten som gjelder materialer, og den menneskelige dimensjonen som går ut på å få folk til å gjøre de riktige tingene når de har havnet i en reell faresituasjon med brann i tunnel.

– Selvredningsprinsippet er primært og tiltak er laget for å sette publikum i stand til å komme seg ut av en situasjon, sier Ericson.

– Ved toløpstunneler så evakuerer en til det andre tunnelløpet. Mange tunneler har automatisk hendelsesdetektering, slik at Vegtrafikksentralen (VTS) blir varslet. Varslingssystemene er for eksempel innrettet slik at hvis en dør til en nødkiosk åpnes eller at et brannslukkingsapparat løftes så utløses det alarm med posisjonsangivelse. Dermed kan VTS iverksette tiltak som at bommer senkes samtidig med fjernstyring av vifter slik at røyk ledes i en retning ut av tunnelen. I alle nye tunneler legges det inn krav om installasjon av kontinuerlig ledelys som er til hjelp for å finne frem til enten dør eller tunnelåpning, en nødvendighet i røykfylte omgivelser der man må finne en fluktvei.

Forskning på alle aspekter

På forskningsfronten skjer det også en del for å bedre brannsikkerhet i tunneler. Flere aktører er med og bidrar, og dette har fått skarpere fokus siden de store tunnelbrannkatastrofene i Europa for noen år siden.

Foto: SINTEF

– I SINTEF forsøker vi å skape et multidisiplinært fellesskap der flere fagfelt utvikler kompetanse og kunnskap om tunneler, sier Eivind Grøv, Sjefsforsker i SINTEF.

– Multidisiplinært vil si at vi ser på de forskjellige perspektivene med flere fagfelts øyne, hvordan menneskers adferd er i katastrofesituasjoner, hva som skal til for at de gjør de rette tingene kan for eksempel være noe psykologer kan utforske, mens de tekniske disiplinene kan forske på hvordan passive og aktive tiltak bidrar til å unngå hendelser og å begrense konsekvensene av dem.

Sprøytebetong er viktig brannhemmer

Betong er et passivt tiltak som skal hindre uønskede konsekvenser av brann. Mens man i land lenger sør ikke trenger å tenke så mye på frost og vannsikring er vi her i Norge nødt til å frost- og vannsikre de aller fleste tunnelene.

– En viktig faktor for tunnelprosjekter i norske klima- og værforhold er frost, dermed må vi også inn med frostisolerende produkter, og slike er ofte ikke noe vi ønsker i tunnel fordi de avgir røyk som kan være farlig, forteller Grøv.

– Sprøytebetong i tunneler skal hindre at flammer virker direkte på frostisolerende materialer. Farligst er å bli fanget av røyk, hvis en da har elementer som avgir røyk så er det ikke dette bra. Når betong blir varm ekspanderer den og løser seg opp, og kan bli svært skadelig. Forskningsinnsats har sørget for at en spesialutformet sprøytebetong er utviklet, der man bruker en type fiberarmering som smelter når den varmes opp og gir rom for at betongen ekspanderer uten å brytes opp, og dermed når ikke flammene frem til isolasjonsmaterialet nærmest fjellet.

Fra forskning til praksis

Et annet tiltak er evakueringsrom som er et rom bygget inn i fjellet i forbindelse med tunnel. Det er også i strid med EUs tunnelsikkerhetsdirektiv, som fastslår at store oppholdsrom i tunneler er forbudt.

Foto: Multiconsult

– EU-direktivet fastslår at uten tilgang til det fri er det ikke lov med slike rom i tilknytning til tunneler om det ikke samtidig er tilgang til friluft, sier Audun Borg, Seksjonsleder for brannsikkerhet i Multiconsult.

– Rømningsveier er viktig, det beste er selvsagt toløpstunnel, men med den vanlige årdøgnstrafikken i Norge er det et fåtall tunneler som bygges som toløpstunneler. Tverrslag er også aktuelt, da bygger man en liten rømningstunnel ut i dagen. Det er også mulig å anlegge en evakueringskanal i tilknytning til hovedløpet, denne kan være 1,5 x 2 meter i tverrsnitt, som kan løpe til et evakueringsrom.

– Her i landet skjer mye god forskning, Særlig tilknyttet kapasitetsløftet for tunnelsikkerhet og med henblikk på informasjon og deteksjon. Videre forskes det blant annet på hvilke brannscenarier som kan brukes som dimensjoneringskriterier, som vil si å skreddersy tiltakene til hvilken brannsikkerhet man forventer til de forskjellige tunnelene. Dette er noe vi stadig jobber med, å skape gode overganger fra forskning til praktisk anvendelse er en utfordring som Multiconsult gjerne bidrar med løsninger til, avslutter Borg.